Harald Henmo/Magasinet for Fagorganiserte

harald.henmo@lomedia.no

Tirsdag dag arrangerte nettverket seminaret ”Krisen i norsk landbrukspolitikk” i Oslo. Nettverket hadde formelt stiftet seg selv dagen før, etter lengre tids diskusjoner mellom folk fra mange yrkesgrupper i og rundt landbruket, og har ingen formell ledelse. Men skribenten og samfunnsdebattanten Johan Nygaard kom med en oppfordring til blant annet fagbevegelsen på vegne av arrangøren.

– Den norske landbrukspolitikken er et villnis som ikke lenger støttes av verken folket eller næringen selv. Stordrift fører til dårligere ressursutnyttelse og lavere inntekter, sa han.

– Hvis bransjen kan vise dette i et større bilde - med Nav-reformen, helseforetakene og kommunesammenslåinger - for eksempel, kan den samarbeide med andre organisasjoner, som Attac, handelskampanjen og fagbevegelsen. Sammen kan vi jobbe for en robust småskalakultur i landbruket, basert på naturgrunnlaget i Norge, sa Nygaard

Ineffektivt

Alternativene som ble lagt fram på seminaret var mangfoldige. Men alle tok som utgangspunkt at dagens norske system med stordriftsproduksjon virker mot målsettingene om effektivitet og matsikkerhet: Gårder legges ned, inntektene synker, og matimporten øker.

– Det er stordriftsfordeler i mange bransjer, men ikke all økonomisk aktivitet er lik, sa økonom Erik Reinert i sitt innlegg.

– Det er for eksempel veldig dyrt å utvikle den første utgaven av en programvare i databransjen. Men så er det veldig billig å produsere den neste – og mange flere. Men hvis en maler skal male to like hus, så kan han ikke gi veldig mye rabatt på det andre huset. Det koster omtrent det samme å male, selv om han kanskje kan gå ned litt på penselutgifter og slikt.

Poenget i landbruket er at det fins fordeler ved stordrift i enkelte produksjonsledd, men ikke overalt, ifølge Reinert. Som eksempel trakk han fram italiensk osteproduksjon, der det er klare grenser for hvor mye man får økt produksjonen i selve ystingen, selv om man kjøper flere kjeler. Men i lagring og modning og distribusjon er det åpenbare fordeler med store enheter, ifølge Reinert.

– Min oppfordring til norsk landbruk er å begynne å konkurrere på kvalitet, i stedet for pris, sa han.

Usunn jord

Biolog Berit Swensen gikk videre på Reinerts oppfordring, men mener begrepet ”kvalitet” er litt uklart.

– Det er mye snakk om matkvalitet. Men hva er det? Det handler vel blant annet om mat som er sunn. Da må vi ha sunne dyr, sunne planter og – noe som ofte ikke nevnes - sunn jord, sa Swensen.

Hun beskrev dystre helsekonsekvenser av stordrift med harde effektivitetskrav i landbruket. Maten blir både mindre næringsrik, og inneholder kunstig tilførte kjemikaler som kan gi hormonforstyrrelser og andre ubalanser hos forbrukeren. Altså alle som spiser mat.

Dessuten er det ikke nødvendigvis så effektivt i lengden.

– Stordrift med såkalt ”monokultur”, der man bare har én plante på et stort område, bruker store maskiner, og kjører uansett vær, fører til ”jordpakking”, sa Swensen.

Hun viste fram et bilde av tettpakket jord. Det er jord som ikke ”puster”, og som dermed tåler både tørke og regn dårlig.

– Dette gir på sikt både dårligere avlinger, sa Swensen.