Det farlige muslimhatet
At mange nordmenn ville syntes det var ok å sjikanere titusener av sine landsmenn hvis gjerningsmannen hadde vist seg å være mørkhuda, er ikke Breiviks verk, skriver Ali Esbati, overlevende fra Utøya.
Da jeg fikk beskjed om bomben ved regjeringskvartalet, befant jeg meg på AUFs sommerleir. Jeg var der for å holde en innledning, om den svenske høyreregjeringens svekkelse av velferdsordningene. Etterpå meldte jeg via SMS og Facebook, at jeg var trygg på Utøya. Mens jeg ventet i kafeteriaen, kretset tankene rundt hva terroranslaget ville bety for Norge. Selv om det meste var uklart på det tidspunktet, uroet jeg meg allerede for reaksjonene mot alle i Norge med «ikke-vestlig» bakgrunn. Særlig mot oss som kommer, eller ser ut til å komme, fra muslimske land.
I etterkant vet vi at det var en riktig vurdering, selv om det bare var i noen få timer at det var uvisst hvem som sto bak terroren. I disse timene hadde enkelte «terroreksperter » allerede rukket å konkludere med at «islamister» trolig var ansvarlige. Og flere norske muslimer hadde rukket å bli verbalt angrepet i gatene. Mange kan vitne om samtaler på busser og torg, der enkelte uttalte at «nå må de ut»; muslimene. Tankene ble avbrutt av det jeg trodde var kinaputter. I den følgende halvannen timen, da jeg uten sko løp rundt på Utøya, begynte det å klarne, at en høy og blond nordmann faktisk var i ferd med å myrde norske sosialdemokrater – hvite som brune.
Det er selvfølgelig ingen andre enn Anders Behring Breivik som har det juridiske og moralske ansvaret for massedrapene. Men hvis vi ønsker å lære noe av denne tragedien – da har vi alle et ansvar for å også reflektere over det som skjedde i disse timene da gjerningsmannen var ukjent. Og over det politiske miljøet og klimaet der den politiske terroristen Breivik har planlagt og rettferdiggjort angrepet sitt.
Det at mange nordmenn ville syntes det var ok å sjikanere titusener av sine landsmenn, hvis gjerningsmannen hadde vist seg å være mørkhuda, er ikke Breiviks verk. Det er noe som hadde fått økt samfunnsmessig aksept lenge før 22. juli. Det er et grunnleggende problem, at en gal muslimsk terrorist oppfattes som muslim, mens en gal kristen terrorist oppfattes som gal.
Men Breivik er heller ikke gal – ikke bare, i hvert fall. De krigerske konspirasjonsteoriene han har abonnert på, er ikke private psykoser av typen «hører demonstemmer i hodet». Det er en politisk ideologi, som deles og spres av en ganske stor gruppe. Breivik har i årevis kunnet få sitt verdensbilde bekreftet i påstander og utspill fra politikere og debattanter i Norge og i andre europeiske land. Ideen om «Eurabia» – at muslimene er i ferd ed å okkupere den Vestlige verden, med støtte fra «kulturmarxistiske» forrædere – er Breivik slett ikke den første til å føre fram. Den helt logiske forlengelsen er at «okkupantene» må drives ut med makt og de som har hjulpet dem straffes. De siste årene har vi sett hvordan også mainstream-debatten i Norge har vært besatt av alt som har med den muslimske befolkningen å gjøre, inkludert fantasier om hvor mange de kommer til å være om 50 eller 100 år. Det er i denne konteksten Breivik har bikket over stadig nye grenser. Han har i sine egne øyne «tatt ansvar» for å angripelandssvikerne og forræderne i denne krigen, som så mange har snakket om, men ikke turt å begi seg inn i.
Sånn sett er han ikke den første. Jeg har sterke minner av «Lasermannen» John Ausonius. På begynnelsen av 1990-tallet gikk han løs på utlendinger i Sverige med et gevær med lasersikte. Det var ikke vanskelig å skjønne at den opphetede debatten om flyktningpolitikken de årene hadde noe å si for de vanvittige angrepene. Dette har blitt bekreftet av Ausonius selv. Han syntes det var mange som sa fornuftige ting om det akutte behovet for å få slutt på innvandringen – men få som «turte» å agere. «Lasermannen» ble tatt av politiet og sitter i fengsel. Men den politiske kampen kunne ikke rettes mot ham. Progressive, antirasistiske krefter forsto det og mobiliserte mot allmenne rasistiske fiendebilder. Det gjorde Sverige til et litt mer anstendig land. Hetsen mot muslimer i Norge har vokst i intensitet de siste årene. Det har skjedd gjennom at tunge politikere og kommentatorer har legitimert en stadig hardere måte å beskrive denne delen av befolkningen på, og gjennom at innvandring og etnisitet generelt har tatt større plass på bekostning av andresosiale og politiske temaer.
En virksom antirasistisk linje må, slik jeg ser det, gå framover på to bein. Det ene er å skjønne at islamofobien, hatet mot muslimer, er et virkelig og farlig problem i dagens Norge. Det er ikke spørsmål om «religionskritikk». Det har egentlig ikke særlig mye å gjøre med religion. Det er en form for rasisme som på lik linje med andre former for rasisme splitter, ydmyker og undertrykker folk. Det andre beinet, må være å ikke «etnifisere» viktige samfunnsproblemer, men å gjøre en økonomisk politikk for økt likhet og sterkere velferdsordninger til toppsak i den politiske debatten. Hvis kampene om rettferdighet, solidaritet og fellesskap kan trenge ut litt av synseriet om innvandrerne, vil mye være tapt for høyrepopulister og hatprodusenter.
Ingen annen samfunnsaktør kan bidra til dette bedre enn fagbevegelsen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard