Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

En innsatt steller blomsterbedet utenfor inngangen til hovedbygget til Ila fengsel og forvaringsanstalt. Det lyser fra gule, oransje og røde blomster og fra rosene i bedet nedenfor.

Været har ikke helt bestemt seg. Det er mørke skyer på himmelen, og lyse flekker innimellom.

Bortenfor rosebedet står en olivengrønn mur. Bak den sitter massemorderen.

Avdeling G

19. august bestemte Oslo tingrett at den terrorsiktede skal holdes i fullstendig isolasjon på Ila i ytterligere fire uker. Det betyr fortsatt opphold i en av cellene i Ilas avdeling G, avdelingen med særskilt høy sikkerhet.

Den terrorsiktede har lufting én time daglig i en kameraovervåket luftesluse og har mulighet til én dusj om dagen.

Han har kontakt med lege, forsvarer og prest, når han ikke sitter i politiavhør.

Men hans daglige kontakt med andre mennesker er i første rekke begrenset til fengselsbetjentene.

Mange kjenner noen

Så mange som hver fjerde nordmann kjenner noen som er rammet av terrorangrepene 22.juli, ifølge en undersøkelse gjennomført for avisen Klassekampen.

Også blant ansatte på Ila fengsel kan det være noen som er berørt.

– Ingen ansatte har sagt nei til å jobbe med terrorsiktede. Dersom noen av de ansatte på avdelingen var berørt og av den grunn ikke hadde villet jobbe med ham, hadde anstalten akseptert dette, sier leder for Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund Ila Jan Arve Blom. Han forteller også at alle ansatte har tilgang til psykolog.

Noen av landets mest erfarne fengselsbetjenter jobber på avdeling G. Ingen ekstrabetjenter jobber der, kun fast ansatte med fengselsskole.

Ansatte er aldri alene med innsatte på avdelingen. Et av sikkerhetstiltakene ved fengselet er at alle nå blir kontrollert når de skal inn i avdelingen med særskilt høy sikkerhet, også de fast ansatte.

Mennesket

Fengselsleder på Ila Knut Bjarkeid sier de ansatte fikk satt sin profesjonalitet på prøve da massemorderen ble satt i varetekt på Ila.

Han har tatt 77 barn, unge, og voksnes liv.

Hvordan greier de ansatte å forholde seg til ham med medmenneskelighet?

– Norge har jo aldri opplevd noe lignende før, og vi har samme følelser som andre i landet, sier lederen for NFF Ila.

Men de følelsene må legges til side når fengselsbetjentene går på jobben.

Ivar Fahsing, lektor på Politihøgskolen, uttalte i forbindelse med terrorsaken at «det viktige for politiet er å møte Breivik med medmenneskelighet og respekt». Det er Jan Arve Blom helt enig i.

– Det er jobben vår. Det er et tegn på hvor sivilisert samfunnet vårt er. Den terrorsiktede har også rettigheter. Blant dem som skal være med på å ivareta de rettighetene er vi som jobber i fengselet, sier Jan Arve Blom.

– Vi forsøker å se mennesket bak handlingen. Enkelte handlinger gjør det vanskelig å se det mennesket, innrømmer Blom.

Den terrorsiktedes forsvarer Geir Lippestad har uttalt at «han behandles som normalt i norske fengsler».

Mediene

– Når vi får en innsatt som får mye medieoppmerksomhet er det første og kanskje andre møtet med ham litt rart. Vi kjenner en slags spenning i starten. Men så går det av seg selv. Vi er profesjonelle. De som jobber med den terrorsiktede gjør en glimrende jobb, sier Blom.

NFF-leder Geir Bjørkli sier «det hadde blitt umulig å jobbe med ham dersom de ansatte hadde tenkt på ham som en massemorder», på jobben. En innsatt er en innsatt, uansett hva vedkommende har gjort, sier Bjørkli.

Tomme trusler?

Jan Arve Blom regner med at også den terrorsiktede skal ut i et fellesskap med andre innsatte. Sammensetningen av innsatte på hver enkelt avdeling er ikke tilfeldig. Det vil bli nøye vurdert hvor og hvem han i så fall skal sone sammen med.

Blom har ikke særlig tro på truslene som har kommet mot den terrorsiktede, eller at noen vil forsøke å skade ham fysisk på Ila.

– Det er nok noen som vil vise seg som har kommet med trusler. Vi skal huske på at her sitter det mange i glasshus, folk som selv står bak grusomme handlinger, sier NFF-lederen på Ila.