Selv ikke ved å bruke mye oljepenger.

Brorparten av de større prosjektene som de borgerlige partiene ønsker å gjennomføre, vil bety økte offentlige utgifter, skriver Dagens Næringsliv.

Blant prosjektene finner man blant annet lærerløft i skolene, flere behandlingsplasser til rusavhengige, styrket behandlingstilbud i psykiatrien, mer penger til veiutbygging, økt politibemanning og økt satsing på kollektivtransport.

Samtidig skal skattene ned, noe som reduserer statens inntekter. Det blir en vanskelig balansegang.

– Jeg tror man kommer til å legge seg på en god økning i oljepengebruken, men det er ikke nok, sier sjeføkonom Erik Bruce i Nordea Markets.

– Les også: Erna lei av 4 prosent-spørsmålet

Han mener det blir et problem å gjennomføre alle prosjektene, i alle fall på kort sikt.

– Mye av handlingsrommet i statsbudsjettet blir spist opp av at vi blir flere eldre her i landet. Kostnadene til pensjoner kommer til å øke mye de kommende årene, sier Bruce.

Han får støtte fra sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank, som mener det først og fremst er tre ting som mangler i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene.

– Det er størrelsen på skattelettelsene, hvor mye som skal kuttes, og hva partiene mener med «innenfor handlingsregelen». Om det tolkes som innenfor 4 prosentgrensen har du masse handlingsrom, men det betyr at budsjettet vil virke veldig ekspansivt, mener Jullum, som ikke synes det er ansvarlig å bruke 4 prosent av oljefondet. (ANB-NTB)