Leif Martin Kirknes

Leif.kirknes@lomedia.no

IT-ansatte lar seg ikke lokke til EL & IT Forbundet. Kontingenten er blant hovedårsakene, ifølge nå pensjonert forbundssekretær Roar Gundersen. Han har trukket seg tilbake og analysert medlemsutviklingen. Analysen har resultert i en rapport, som er ment å danne et bakteppe for den store IT-debatten som kommer til å foregå fram mot landsmøtet i mars 2015.

– Hovedproblemet, som også har vært omtalt tidligere, er kontingentnivået. Det er et enormt problem, spesielt når du ser på våre konkurrenter der prisen er ned mot halvparten, påpeker han.

I rapporten fastslår han at EL & IT taper i kampen mot NITO og Negotia, der avgiften altså er vesentlig lavere. Nettverk har i flere omganger skrevet om EL & IT-kontingenten, som altså er 1,2 prosent av bruttolønn og uten øvre tak. Flere andre rapporter fremhever at den gjør det vanskelig å rekruttere medlemmer.

Politisk vilje

– Hva er årsaken til at man ikke bare tar en penn og innfører et tak? Er det politisk betinget eller økonomisk betinget?

– I gamle dager hadde jo vi som kommer fra Tele- og Dataforbundet et tak, som vi så vidt fikk med inn i EL & IT. Men da saken kom opp på landsstyremøtet et par tre år etter etableringen ble taket fjernet, sier Gundersen, som tillater seg å være litt frittalende nå som han er pensjonert.

– Rent politisk er det opp til Landsmøtet å ta en avgjørelse rundt dette, påpeker han, og legger til at det i så fall krever en politisk vilje til å ta saken opp. Temaet er kontroversielt, og det finnes en sterk gruppe i forbundet som synes dagens ordning er helt grei.

– Økonomisk er det jo sånn at man lever av kontingenten, men hvis man ikke klarer å rekruttere medlemmer med kontingenten, vil medlemstallet falle, som også vil gi økonomiske konsekvenser. Klarer man å sette en riktig kontingent med tak vil man få flere medlemmer, som vil veie opp dette.

Akademisk vegring

Det er riktignok ikke bare der skoen trykker, ifølge rapporten. Et annet problem er rekruttering av studentmedlemmer. Heller ikke her er kost/nytten EL & IT byr på konkurransedyktig. Enkelte konkurrerende forbund gir sågar bort medlemskap gratis.

Storkonkurrenten NITO tar 300 i året og har omtrent 77 ganger (!) så mange studentmedlemmer som EL & ITs beskjedne 122. EL & IT tar 500 i året og det ser ut til at IT-miljøene er nedprioritert. Også her er det snakk om politisk vilje, tror Gundersen.

– Det har ikke vært den store interessen for å rekruttere studenter i akademiske miljøer. Det har riktignok vært gjort noen fremstøt, men ikke vært stort nok «trøkk».

I mellomtiden støvsuger organisasjoner som NITO opp disse studentene, og da blir det vanskelig for EL&IT Forbundet å verve dem etter de har entret arbeidslivet.

– Når NITOs studentmedlemmer kommer ut i bedriftene vil de automatisk være medlem i NITO. EL & IT-tillitsvalgte i bedriftene sier gjerne at studentene kommer ferdig verva. Dette er en kjempeproblemstilling det burde vært gjort noe med for lengst, påpeker Gundersen.

Null misjonering

Litt av problemet i det hele er at det er lite som skjer på distriktssiden. Årsaken til det er at distriktskontorene i all hovedsak er bemannet av folk fra elektrobransjen. EL & IT er nødt til å gå mer aktivt ut til universitets- og høgskolesektoren, fastslår Gundersen, og det er mulig det krever en omorganisering der ungdomssekretæren sentralt har et ansvar ut mot distriktene.

Det er mye av det samme som pekes på som årsaken til at det ikke foregår rekruttering i uorganiserte bedrifter. «Oppsøkende virksomhet i uorganiserte miljøer synes å være nærmest fraværende,» kan man lese i rapporten.

– Det er igjen dette med distriktene og deres ansvar. Vi har ikke ansatte fra den bransjen på diskstriktkontorene. Man kan jo forstå at kontorenes elektrikere er dårlige på å rekruttere it-folk. Det er noe med hvordan forbundet er organisert, strategi og profil, sier han.

Gundersen har også sett mange eksempler på mangelfull oppfølging. Medlemmer som frivillig eller ufrivillig bytter arbeidsplass går i glemmeboka. Gundersen har sågar hørt om hele grupper ansatte som kollektivt meldte seg inn, med mellom 8 og 12 personer, som ble liggende i systemet og som nå er borte fordi de ikke ble fulgt opp av distriktskontorene.

Kjenner seg ikke igjen

Videre er definisjonen på IKT som EL & IT har å jobbe med veldig bred, og omfatter svært mange ulike grupper. Flere tillitsvalgte innen IKT-overenskomsten meddeler at de ikke kjenner seg igjen i nevnte overenskomst, nettopp fordi den er laget for å tilfredsstille en såpass bred masse.

– IKT-overenskomsten vi har er ikke helt optimal. Det er det vi klarte å oppnå på det tidspunktet den ble etablert, men it-bransjens tillitsvalgte selv sier at overenskomsten ikke er godt nok egnet for den type yrker. For det er jo snakk om masse forskjellige stillingskategorier, det er en bredde elektrikerne ikke har, sier Gundersen.

Han mener problemet her ligger i vertikal organisering.

Eierskapsdebatt

Gundersen tror det igjen vil blusse opp debatt innad i LO om hvem som egentlig bør organisere IKT-ansatte. Det er mange som har gitt signaler om at de er interesserte, slik som Fagforbundet, HK, FLT, NTL. LO-systemet følger med på dalende antall organiserte fra IKT- bransjen.

– Når du ser medlemsutviklingen innenfor området, som også er kjent i LO og forbundet ellers, så vet vi at det er andre forbund som kunne tenke seg å få en fot innenfor, sier Gundersen.

HK er blant de med størst interesse. For Fagforbundets del snakkes det om å gå i felles front inn mot IT-bransjen. Digitaliseringen som skjer i offentlig sektor nå om dagen gjør at også dette forbundet organiserer flere og flere IT-folk.

– Hvis Fagforbundet blir store på dette, kan det være man endrer på hvem som skal ha organisasjonsretten til disse gruppene. Det er ikke noe i veien for at Fagforbundet på sikt kan organisere mer innen privat sektor.

Mer enn bare støttemedlem

Så der er problemene. Finnes det noen pille man kan ta for å fikse problemene? Eventuelt en slags Paracet som i det minste kan ta knekken på hodepinen selv om det fortsatt er gnagsår på hælen?

For IKT-overenskomstens del ser ikke Gundersen noen fasitløsning som er 100 prosent optimal. Derimot mener han det går an å ta grep på rekrutteringsbiten.

– Det måtte være å lage en ordentlig studentpakke og være til stede på høgskoler og universiteter på semesterstart, semesteravslutning og også underveis – jevnlig til stede.

Dette studentmedlemsskapet må utvikles videre og det må etableres noen studentgrupper som kan tas med på konferanse og kurs, ifølge Gundersen.

– Det må lages et skikkelig tilbud der de har anledning til å delta i forbundets arrangementer som observatører eller fullverdige deltakere, slik at de blir en del av forbundets etablerte miljøer heller enn å bare være medlem på papiret.

Men i så fall må Landsmøtet befale EL & IT-ledelsen dithen. Så det er altså trolig lite man får gjort noe før mars 2015. Frem til da er det bare å kjøre debatt.