Pål Andreassen

For mange er Halden synonymt med rock ´n´ roll, store amerikanske biler og en levende femtitallskultur.

Men langt inne i fjellet ved byens hjørnesteinsbedrift, Norske Skog (tidligere Saugbrugs) står kanskje der mest eklatante beviset på femtitallets optimisme og fremtidstro – en atomreaktor.

Den gir arbeid til rundt 300 personer og er minst like viktig i forskningsøyemed i dag som da den ble offisielt åpnet av Kong Olav i 1959.

Internasjonalt

Haldenreaktoren brukes først og fremst til forskning, men Norske Skog benytter dampen den generer som en av sine energikilder.

Hundrevis av gjesteforskere fra hele verden har benyttet seg av kompetansen og anlegget i Halden opp gjennom årene, og en flaggpark utenfor kontorene vitner om et ustrakt internasjonalt samarbeid.

– Primærformålene er brenseltesting og vannkjemi. Akkurat nå har vi en gruppe amerikanske atomforskere her, og vi har veldig mange svensker på jevnlig besøk, forklarer Arild Teigen – ingeniør og NTL-tillitsvalgt med 33 års fartstid ved «Atomen».

Alle husker ulykkene i Tjernobyl og ved Three Mile Island i Pennsylvania, og spesielt den sistnevnte bidro til et skifte i sikkerhetstenking rundt kjernekraft.

Slik oppstod MTO-modellen som er grunnsteien i alt som utføres i Halden.

Et rammeverk for sikkerhetstenking som skal fange opp alle de komplekse elementene i produksjonssystemene. M står for mennesket, T for teknologi og O for organisasjonen.

Sikkert

Hans Martin Solheim er leder av den såkalte håndteringsgruppa, og er blant de ansatte som har mest ”nærkontakt” med reaktoren og dens innhold.

– Det er veldig gode sikkerhetsrutiner her, og de ansatte blir fulgt opp tett av Strålevernet. Vi overvåkes kontinuerlig med dosemeter som leser stråling og må også jevnlig avgi urinprøver. Når utenforstående tenker at dette er farlig, så er det nok først og fremst det ukjente som skremmer, tror Solheim.

NETTSIDE: Institutt for energiteknikk (IFE)