Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

Verdien av den norske krona nådde onsdag sitt høyeste nivå i forhold til euroen siden mars 2003. Det er svært dårlige nyheter for norske industribedrifter som selger sine produkter til utlandet.

Når kjøpere i utlandet skal selge sine varer med en sterk krone, er problemet rett og slett at varene blir for dyre for kjøperne og at bedriftene får mindre igjen for produktene sine. Selger bedriften produktet sitt når euroen er verdt 7,50 norske kroner taper bedriften ti prosent i forhold til en kurs på 8,30.

– Dersom dette vedvarer er det bekymringsfullt, og svært alvorlig for norske arbeidsplasser, sier 2. nestleder i Fellesforbundet Hans-Christian Gabrielsen.

Den samme bekymringen gjør seg gjeldende på arbeidsgiversiden.

– Dette er ingen hyggelig situasjon, for dette er en valutakurs som norsk industri ikke kan overleve på, sier Knut E. Sunde, direktør i bransje og Industripolitisk avdeling i Norsk Industri, til E24

Sveitserfranc

Årsaken til at kursen har nådd slike høyder er trolig at den norske krona framstår som et trygt investeringsobjekt i et svært turbulent finansmarked. Norske statsfinanser er solide, gjelda er svært lav og oljeprisen høy.

Etter at den sveitsiske sentralbanken denne uka grep inn mot den høye kursen til sveitserfrancen ved å sette en øvre grense for hva den kan være verdt i forhold til euro, har finansspekulanter vendt seg mot krona. Omsetningen av norske kroner var tre ganger så høy som normalt på onsdag, melder dn.no.

Den sterke veksten for den norske krona kom raskt tirsdag, og det er usikkert om den vil holde seg på et så høyt nivå. Nå retter oppmerksomheten seg mot sentralbanksjef Øystein Olsen, som gjennom å bestemme styringsrenta påvirker kronekursen. En høy rente vil normalt føre til at krona styrkes ytterligere. Til E24 sier NHOs sjeføkonom Tor Steig at «dersom dette skulle vare ved, må Norges Bank nedjustere renteprognosen».

– Vi kan ikke ha en aggressiv rentepolitikk sammenliknet med våre viktigste handelspartnere, sier Steig.

Også Fellesforbundet forventer at Norges Bank og sentralbanksjefen tar hensyn til utviklingen av kronekursen når de samles til neste rentemøte. Det er over tid kommet signaler derfra om at renta skal videre opp.

– Fortsetter krona å holde seg så høy må sentralbanksjef Øystein Olsen alvorlig revurdere den rentebanen de har varslet, sier Gabrielsen.

Tapt for alltid?

Den høye kronekursen i 2002 og 2003 førte til et ras i tap av industriarbeidsplasser, mange av dem gikk tapt for alltid. For perioden 1998 til 2004 regner NHO med at 55.000 industriarbeidsplasser forsvant.

Aller verst var kriseåret 2002, da norsk industri i løpet av et år mistet minst ti prosent av konkurranseevnen sin.

– Det er ikke så ofte vi ser at arbeidsplasser i konkurranseutsatt industri gjenoppstår etter slike kriser, påpeker Hans-Christian Gabrielsen.

I tillegg til at de direkte eksportrettede bedriftene måtte slite, fikk også den delen av industrien som leverer til hjemmemarkedet merke krisa, fordi etterspørselen også der sank. Nettstedet E24 skriver at NHO senere uttalte i en rapport at dette fikk «dramatiske konsekvenser for lønnsomhet og arbeidsplasser i industri, reiseliv, fiskeoppdrett og annen konkurranseutsatt virksomhet».