Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Det fins mange filmer der løping er en viktig ingrediens. En av dem er «Forest Gump» der kjernereplikken er «Run, Forrest ¬ run!». Boka «Født til å løpe», med undertittelen «Jakten på løpingens hemmelighet», er inne på mye av de samme temaene og har nærmest blitt en bibel for løpere verden over, så vel mosjonister som mer profesjonelle utøver. Løpingens sjel – hvorfor noen utsetter seg for ikke bare det klassiske helmaratonløpet, men også ultraløp av ulike slag. For de som ikke visste det – denne boka beskriver noen aparte løp som bare er for svært spesielt interesserte. Men på et merkelig vis fungerer disse gærningene som løper i dagevis også som en slags inspiratorer på noen av oss dødelige. Det er alltid fascinerende å lese om hvor langt mennesket er i stand til å strekke seg. Her handler det altså om løping og ekstrem utholdenhet.

Boka er skrevet av den velrennomerte amerikansk journalisten Christopher McDougall, en mann som tar opp arven etter skribenter som Jack Keroauc, Norman Mailer, Tom Wolfe og Hunter S. Thompson. En type journalistikk og faglitteratur som nekter seg lite. Og der forfatteren sjøl er helt sentral i teksten. Her hjemme er det kanskje Torgrim Eggen som dyrker denne stilen med mest hell. En hovedperson i denne boka ved siden av forfatteren sjøl er den myteomspunne løperen Caballo Blanco – den hvite hesten. Han er fra den meksikanske indianerstammen tarahumaraene som skal være spesielt utholdende. I hvert fall dokumenteres det i denne boka at disse indianerne har ferdigheter i langdistanseløping – enten det er biologisk eller sosiologisk betinget – som minner litt om moderne spekulasjoner rundt kenyanernes løpehegemoni.

Bokas mest interessant refleksjoner handler om det er bedre å løpe uten sko enn å kjøpe overprisede sko fra Nike og Adidas.

Skjønt noen politisk bok er dette ikke. Dessverre. Nå er det en uskikk i en anmeldelse å ønske seg en annen bok enn den som foreligger – i hvert fall et annet tema. Likevel bør det kunne nevnes at den kommersielle siden ved løpingen og den berg-og-dale-bane-bølgen som mosjonsløping har vært siden 1970-tallet i den vestlige verden også er verdt en politisk behandling. For dette har blitt big business også – ikke bare helse og livslyst. Merkevareprodusentene står i kø. God helse er slett ikke gratis – om noen skulle tro det.

Men det er livslystperspektivet – gleden ved å løpe – denne boka handler om. Og den inspirerer. De fleste joggere som har passert nybegynnerstadiet har til manges store forundring opplevd at på et viss nivå er løping ikke et slit lenger. Pulsen stabiliserer seg, musklene og andre kroppslige elementer slutter å stritte imot – ja, de spiller faktisk på lag. Du flyter uanstrengt bortover, det er en sann fryd å løpe. Hvem skulle ha trodd det. McDougalls bok er ingen misjonerende bok om løping, og det er som nevnt ikke hverdagsløperen som får mest oppmerksomhet. Likevel er boka stimulerende. Nok ei bok jeg skulle ønsket at jeg sjøl hadde skrevet.