– Hule klimaløfter
Forskere ut mot de borgerliges klimapolitikk.
Avtalen formuleringer er hule og uforpliktende, fastslår Steffen Kallbekken, som er forskningsleder ved senter for klimaforskning.
– Ekstremt krevende å etterleve, sier klimarådgiver Svein Tveitdal, tidligere direktør for FNs miljøprogram.
Kalbekken tror formuleringene først og fremst er skrevet med tanke på å berolige velgerne om at klimapolitikken ikke blir snudd på hodet når Frp kommer i regjering, mener Cicero-forsker.
I samarbeidspartienes felleserklæring står det at de skal bygge sin politikk på føre var-prinsippet og at den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som da vi overtok den fra våre forfedre.
– Det må i så fall bety at CO2-utslippene må ned med i hvert fall 90 prosent innen 2050, sier Kallbekken.
– Les også: – Vag og uklar avtale
– I dag har vi høyere utslipp enn i 1990. Det betyr at vi må redusere utslippene mye raskere og til en langt høyere pris enn hittil, sier Tveitdal.
Han viser til FNs nye klimarapport som fastslår hvor mye klimagasser vi kan slippe ut hvis vi skal hindre at snitt-temperaturen på jorda øker mer enn to grader i forhold til førindustriell tid.
– Det betyr at minst to tredeler av verdens kjente reserver av olje, gass og kull må bli liggende. Hvis samarbeidspartiene skal stå ved sitt føre var-prinsipp, betyr det at Norge ikke lenger kan vinne ut all den oljen og gassen vi allerede har funnet. Og i forhold til den fattige verden må rike Norge gå foran, understreker Tveitdal.
Han sier at selv om vi lykkes i å nå togradersmålet, vil det bety at kloden ikke vil være i samme forfatning.
– Flere øystater vil være ubeboelige, og 30 prosent av verdens arter utryddet, sier Tveitdal
Folkelig motstand
Kalbekken peker på at aksepten i befolkningen for strenge klimapolitiske tiltak i dag er lav.
– Mange av tiltakene som skal til for å få utslippene dramatisk ned vil være svært upopulære. Og et parti som Frp vil ha veldig tungt for å selge inn økte avgifter på bilbruk og restriksjoner på bruk av bil i storbyene, sier han.
– Fly har dessuten veldig høye utslipp. Man må definitivt gjøre noe med utslippene fra luftfarten, og det vil bli svært upopulært dersom det vil koste mye mer å dra på langhelg til storbyer eller på ferie til Thailand, sier han.
– Les også: – Har partiet bak oss
Men både Kalbekken og Tveitdal peker på positive punkter i samarbeidserklæringen, som utbygging av fornybar energi, økning i avkastning fra miljøteknologifondet og løftet om ikke å åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i stortingsperioden. Men de understreker at det siste punktet bare bidrar til reduksjon av framtidige utslipp. Det reduserer ikke dagens utslipp.
– Satsing på ny teknologi er helt fundamentalt både for klimaet og for norske arbeidsplasser og samfunnsutvikling. Vi er allerede i ferd med å bli utkonkurrert. Da Norge på 1970-tallet begynte olje- og gassproduksjon, brukte staten masse penger for å stimulere oljesamfunnet. Nå må pengene tas i bruk for å stimulere fornybarsamfunnet, understreker Tveiten, som blant annet trekker inn subsidiepolitikk som verktøy.
– Elbiler har for eksempel fått gunstige rammevilkår i Norge, og vi ligger nå i tet på dette feltet, sier han. Også Kallbekken understreker viktigheten av å utvikle klimavennlig teknologi. - Men dette er tiltak som først vil virke på mellomlang sikt, understreker han.
– Legger lista høyere
Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup sier at avtalen legger listen høyere i klimapolitikken enn dagens regjering gjorde.
Samarbeidspartiene er veldig tydelig på at vi ønsker å styrke klimapolitikken, blant annet ved å styrke kollektivtrafikken og satse på miljøvennlig teknologi, sier Astrup. Kritikken mot petroleumsindustrien bommer, mener han.
– Reduksjon i utvinningstempo i Norge utover den naturlige nedgangen vi har hatt - og som vil fortsette i årene fremover - gjør ikke verden grønnere, det betyr bare at etterspørselen blir dekket på andre måter. Det er først og fremst utvikling av alternativer til fossil energi i for eksempel kraftsektoren og transportsektoren som vil ha effekt, sier Astrup. (ANB-NTB)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard