Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Det har alltid vært status å være domkirkearbeider i Trondheim, sier Terje Skjeldam.

Vi møter Skjeldam på kontoret i Trondheim tidlig en julimorgen. Han er leder for en av de mest kuriøse NTL-foreningene.

NTL Domkirkearbeiderne var faktisk en av 12 foreninger som var med å starte Norsk Tjenestemannslag i 1947. I dag har foreningen 29 betalende medlemmer.

– Kun de beste håndverkene jobber her. Det er et populært arbeidssted for håndverkere, forteller Skjeldam.

Føler seg privilegert

Nidarosdomen troner majestetisk i terrenget der den ligger ved Nidelva, et par steinkast fra Trondheim sentrum.

I sommermånedene valfarter cruiseskipturister til Nordens nest største middelalderkirke for å ta den i nærmere øyesyn.

Bak det monumentale bygget ligger et stort stykke arbeid.

Siden restaureringsarbeidet av Nidarosdomen startet i 1869, har den statlige bygghytta Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) lagt ned tusenvis av arbeidstimer på kirken. Den dag i dag har 59 ansatte i NDR ansvaret for å holde domkirken, Erkebispegården og omkringliggende bygninger vedlike.

– Jeg føler at vi er privilegerte som får jobbe med så viktige, interessante bygg som dette.

Restaureringstekniker i NDR og NTL-medlem, Ståle Gjersvold, skuer utover gårdsplassen på Erkebispegården. Han har tatt seg en pause for å snakke med NTL-magasinet.

– Det er et veldig bra sted å jobbe, og det er sjelden at folk slutter. Det betyr vel at vi trives godt, smiler mureren.

Kvalitet

Når man jobber med restaurering og vedlikehold av en av Norges største kulturskatter, tar man ikke lettvinte løsninger. Derfor er også NDR en attraktiv arbeidsplass for håndverkere som brenner for faget sitt.

– Da jeg jobbet i det private, hadde vi ikke tid til å gjøre jobben ordentlig. Her er det én ting som gjelder, og det er kvalitet. Vi får bruke den tiden vi trenger for å gjøre en god jobb, sier Gjersvold.

Yrkesstoltheten skinner igjennom. Det er ingen tvil om at Gjersvold og kollegene legger sjelen sin i arbeidet med middelalderbygningene.

– Jeg har bestandig i bakhodet at det er verneverdige og fredede bygg jeg jobber med, og tanken på hvor viktige disse er, gjør at du yter litt ekstra, fastslår han.

I Gjersvolds tidligere jobb var imidlertid lønna en helt annen. Likevel har han ikke angret et sekund på å bytte beite.

– Jeg har vært her i 12 år, og måtte gå ned ganske mye i lønn da jeg kom hit. Jeg måtte rett og slett vurdere om jeg hadde råd før jeg takket ja, sier Gjersvold.

Har kommet hjem

For å holde Nidarosdomen vedlike er det behov for restaureringsteknikere innenfor de fleste håndverksyrker. I NDR er det ansatt både steinhuggere, gipsmakere, glassmakere, murere, smeder og snekkere. Til felles har de en kjærlighet for den tradisjonelle tilnærmingen til yrket.

Blyglassmaker Kent Ivan Hovelsen har mye å gjøre denne sommeren. En kald vinter har gått hardt utover kirkens glassmalerier.

– De ble skadet av store istapper. Det er en risiko for det hvert år. For oss er det en kontinuerligkontinuerlig prosess å restaurere glassmaleriene, og vinteren og varmen fra sola er våre verste fiender, forteller han.

Inne på glassmakerverkstedet sitter han konsentrert og jobber. Det er et møysommelig arbeid.

De ødelagte glassbitene må erstattes av glass i samme farge. Nyansene er mange.

– Vi har et glasslager som ble kjøpt inn da restaureringen av Nidarosdomen ble påbegynt. Det er originalglass fra blant annet England og Belgia. Bare det å finne riktig farge kan ta lang tid.

Som blyglassmaker er ikke Hovelsen i tvil om at han har funnet sin plass her i Trondheim. Her tas faget på alvor. Også glassmalerier fra hele landet blir sendt hit for reparasjon.

– Du kan si at jeg har kommet hjem, smiler han.

Eksklusivt tinnfat

I steinhuggeriet møter vi Atle Magnus Elverum. I 2012 runder han de ærefulle 25 år som steinhugger i NDR.

– 21. april får jeg fatet. Det blir en milepæl i livet.

Elverum trekker på smilebåndet. Det er nemlig ikke et hvilket som helst fat han snakker om.

På tinnfatet, som gis for lang og tro tjeneste, er det inngravert “Gud i himmelen ser ditt arbeid”.

Han må le litt av det hele.

– Nå er det mer en kuriositet. Men vi spøker litt med det innimellom, sier han.

Elverum legger mye ære i arbeidet med Nidarosdomen. Her er det snakk om nøyaktighet helt ned til hver minste detalj.

– Jeg syns ikke alt som er gjort på Nidaros-domen tidligere er like bra. Vi etterstreber å overgå det våre forgjengere har gjort, men om vi får det til får tiden vise, sier Elverum.

Tar kopier av alt

Det kanskje mest fascinerende med Nidarosdomen er de mange tusen figurene og ornamentene som pryder vegger og tak.

Arbeidet med å sikre hver minste detalj for ettertiden har pågått lenge, men det er fortsatt mye som gjenstår.

På et stillas ved den ene veggen, helt oppunder taket, sitter gipsmakerne Anne Cecilie Offergaard og Joseph Carter. De skal ta kopier av alle figurene og ornamentene.

– Hovedoppgaven vår er å ta kopier av alt på kirka. Det er viktig å ha som dokumentasjon for ettertiden, dersom noe blir ødelagt, forteller de.

I løpet av de 25 årene arbeidet med å ta kopier har pågått, har de ennå ikke kommet rundt hele domkirka.

– Det finnes 5000 ornamenter og figurer. Vi har bare tatt kopi av 1000 så langt, sier Offergaard.

Kunstnerisk frihet

Men selv om arbeidet med å ta autentiske kopier er viktig, har også restaureringsteknikerne i NDR kunstnerisk frihet. For blant de gotiske konsollhodene som henger ut fra veggene og skuer iltert mot alle som passerer, finnes det noen godt bevarte hemmeligheter.

– Ser du det ansiktet der? Det skal visst være en forvrengt utgave av Dolly Parton, sier Terje Skjeldam.

For figurene som pryder veggene til domkirken er ikke ansikter uten modell. Ifølge de ansatte i NDR finnes ansiktstrekkene til en rekke trøndere fra tidligere tider på kirkens vegger.

– I tillegg er det en skulptur på toppen av Nordre vestfronttårn som har ansiktstrekkene til Bob Dylan. Men det artigste var da vi fikk lage et av vår tidligere direktør, sier Atle Magnus Elverum og trekker på smilebåndet.

– Han het Lunde til etternavn, så da ble det hans ansiktstrekk og nebbet til en lundefugl.