Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Myter om innvandring lever i beste velgående. Du hører dem på bussen. Du ser dem på kommentarfelter på nettavisene.

De siste åtte årene har seniorforsker Lars Østby i Statistisk sentralbyrå (SSB) forsøkt å avkle mytene med fakta og statistikk.

– Noen ganger er det trist å høre folk snakke mot bedre vitende. Særlig det som angår det muslimske flertallet. Det er grepet ut av løse lufta, sier Østby.

– Noen av mytene har blitt mindre aktuelle, andre lever videre uten forankring i virkeligheten, mener han.

– Mye hat

Etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli, erkjenner Østby at han ikke har vært synlig nok med sitt budskap.

I nettdebatter har det tydelig kommet fram at Anders Behring Breivik ikke er alene om å frykte en muslimsk "invasjon" av Norge.

– Når troen på et muslimsk flertall er så utbredt, har ikke vi vært flinke nok til å komme med fakta, erkjenner Østby.

Han har fått føle et hat mot seg og sin person etter at han gjennom media har forsøkt å konfrontere myter om innvandring med fakta.

– Det er nok en del hat der ute, og det har kommet noen skitne karakteristikker. Det jeg har forsøkt å gjøre, er å få fram fakta, og det er interessant å se hvor hete følelser kalde fakta kan utløse, sier Østby.

Selvransakelse etter 22. juli

På nettforumer har Østby blitt kalt for landsforræder. Han har også mottatt drapstrusler.

– Det er ubehagelig å bli hengt ut for å legge fram fakta i media. Da er det mer behagelig å sitte på et kontor og skrive tykke rapporter. At folk trekker min personlige integritet i tvil har nok ført til at jeg har trukket meg mer tilbake fra offentligheten. Omkostningene ble for store, innrømmer Østby.

Etter 22. juli har SSB-forskeren tenkt mye på at han burde vært mer på banen.

– Jeg syns det er leit at jeg har trukket meg litt tilbake og ikke har holdt fanen like høyt.

Vil bli tydeligere

Østby mener SSB og andre fagmiljøer nå må gå ut mer aktivt og avlive myter som kan gi grobunn for ekstremisme.

– Det faglige innholdet forandres ikke, men vi må kanskje bli flinkere til å fortelle noen hovedtrekk.

Han påpeker at det er helt opp til folk hva de vil mene om innvandring og andre områder SSB legger fram statistikk for.

– Alle må fritt få velge sine holdninger og standpunkter, men man kan ikke like fritt velge en virkelighetsbeskrivelse som passer til holdningene. Vårt ansvar er å belyse tingene, med statistikk og tall. Hvilke slutninger folk trekker er utenfor SSBs ansvarsområde.

Avlivet myter i Trondheim

Under Innvandringskonferansen i Trondheim tidligere denne måneden var SSB-forskeren invitert for å holde et innlegg om myter og fakta om innvandring.

Av de sju mytene Østby tok for seg, handlet flere om muslimer.

– Myten om at muslimer vil være i flertall i Norge om 20, 50 eller 100 år er så virkelighetsfjern at vi ikke har tatt den på alvor. Men det er jo noen som tror på det, sa Østby.

– Det kan ikke være sant. Vi vet såpass mye om utviklingen videre, at vi kan avskrive den myten her og nå. Den andelen som nettoinnvandringen fra muslimske land utgjør av samlet innvandring, har sunket kraftig. Den store innvandringen de siste årene skyldes innvandring av arbeidstakere fra EU, særlig fra de nye medlemslandene i øst, og har ingenting med en "islamisering" å gjøre. Heller ikke fødselstallene blant muslimene i Norge er veldig høye. Kvinner fra noen muslimske land får mange barn de første åra etter ankomst, men all erfaring viser at barnetallet etter hvert nærmer seg vertslandets, påpekte han.

Østby kunne opplyse at det i dag er 99 000 registrerte medlemmer av muslimske trossamfunn i Norge. Totalt er det 185.000 innvandrere fra muslimske land, men ikke alle disse er muslimer.

– Ifølge våre beregninger vil det i 2060 være rundt 1,75 millioner innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Til sammen vil Norge ha en befolkning på rundt sju millioner.

Av innvandrerne kan det bli anslagsvis 500 000 muslimer, dersom trenden fortsetter, fortalte Østby.

– Integreringen ikke mislykket

Også myten om at henteekteskap, særlig blant norskfødte med innvandrerforeldre, driver dagens innvandring, avviser Østby.

Han viser til at familieetablering står for en liten del av dagens innvandring, og at det i fjor kun var 137 norskfødte med innvandrerforeldre som giftet seg med noen fra utlandet.

Integreringsdebatten har gått hett for seg i Norge de siste årene. Men Østby mener det er en myte at integreringen er mislykket.

– Integrasjonen går langsomt og er vanskelig, men er på rett vei. Det ser vi ved å måle viktige områder som utdanning, arbeid, inntekt og demografi. Særlig betydningen av hvor lenge innvandrere har bodd i landet, og forskjellen mellom innvandrere og deres norskfødte barn, viser at vi er på vei i riktig retning, opplyste Østby.

Økt arbeidsinnvandring

For 40 år siden var det ifølge tall fra SSB rundt 50.000 innvandrere i Norge, først og fremst fra andre nordiske land og EU/EØS-land. At «Norge har så mange innvandrere», er en myte Østby mener både er riktig og feil.

– I dag er det 600.000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre her i landet. Hvis man sammenligner over tid, har Norge mange innvandrere. Men hvis vi sammenligner med andre land i EU, ligger Norge nær gjennomsnittet. Vi har dessuten den nest høyeste befolkningsveksten i EU/EØS-området, som følge av høy innvandring, høyere fødselsrate og økende levealder, forteller SSB-forskeren.