Postmann på vidda
Ole Klemet Anders Hætta spaserer rett inn til folk, uten så mye som å vurdere å ringe på først. Her – midt ute på Finnmarksvidda – kjenner postmannen alle.
simen@lomedia.no
Her er postmannen fortsatt limet i lokalsamfunnet. Han er budbringeren som vet det meste om hva som rører seg i Kautokeino.
– Det hender jo at jeg møter folk i dusjen, smiler han.
Ole Hætta myser mot sola, som stråler fra skyfri himmel. Det er en flott julidag på Finnmarksvidda.
– Her må man kjenne folkene for å være postbud. Sørpå tror jeg ikke engang folk kjenner naboen, sier han.
Status
I 27 år har Ole båret Postens uniform. Det er derfor ikke rart at han er et kjent fjes for innbyggerne i Kautokeino.
I Norges største kommune i utstrekning er det status å være postmann.
– Når du har på deg uniformen er du ikke en vanlig person. Da blir det sånn «her kommer postmannen».
Hætta smiler og ler. Bilen styrer han med stø hånd på de svingete, trange veiene.
– Det beste med jobben er å treffe folk, fastslår han.
– De er så blide og fornøyde når jeg kommer. De byr meg på kaffe og ber meg fortelle om hva som skjer i bygda. Du vet, som postmann får man nyhetene først, og folk er nysgjerrige. De lurer på hvem som har giftet seg eller gått fra hverandre, og hvem som er faren til barnet.
Latteren fyller bilen.
– Men det du ser og hører blir her. Folk vet at postbudet har taushetsplikt, er Ole rask med å legge til.
Må stole på hverandre
Postruta strekker seg fra Kautokeino sentrum og følger Kautokeinoelva til tollstasjonen på grensa til Finland. Så bærer det tilbake til posthuset i Kautokeino.
I løpet av arbeidsdagen skal Hætta tilbakelegge 20 mil og levere post og aviser til 160 husstander. Men i sommermånedene slipper han de verste omveiene.
– Du vet, de som driver med rein har jo dratt til kysten. Der er de hele sommeren. Det blir en del omadressering, men vi får kortet ned på ruta. Somrene er rolige.
Vi passerer et nedslitt hus som ligger ensomt og forlatt, som i en cowboyfilm fra Prærien.
Hætta kikker ut av sideruta. Kun tre dager i uka – mandag, onsdag og fredag – får beboerne på den siste delen av strekningen post og aviser.
– Folka her er fornøyde bare de får avisa, fastslår han.
– Hvordan er menneskene som bor på Vidda?
– De er greie og gjestfrie folk, og vi kan komme og gå som vi vil. Det gjelder å stole på hverandre her, vet du.
Reinsdyr langs veien
En tysk bobil passerer i snegletempo. Noen turister sykler langs veien med full oppakning. Men for det meste har Ole veien for seg selv.
Nå når reinsdyra er ved kysten, er heller ikke de til hinder. Hætta forteller at store reinflokker langs veikanten kan by på problemer om vinteren.
– Vi måtte føre opp nesten-ulykker i loggen hver dag. «Rein på veien», måtte vi skrive. Det ble slitsomt, ler Hætta.
– Men jeg har aldri kjørt på rein, påpeker han.
Joiker på jobb
Radioen er stilt inn på NRK Finnmark og spiller musikk i bakgrunnen. Men for Hætta er ikke radio en nødvendighet for å koble av når han tilbakelegger mil etter mil i postbilen. Da kan egen stemme være vel så avslappende.
– Jeg pleier å skru ned radioen og joike, røper han.
– Det er en veldig bra avkobling og hjelper på humøret. Jeg kan joike om alt mulig rart. Før var det ikke akseptert å joike offentlig, fordi man trodde at det kun hadde med festing å gjøre, men vi kan bruke joik i alle sammenhenger, sier Ole.
For i likhet med majoriteten av innbyggerne i Kautokeino er også Ole samisk. På posthuset går det i samisk når de tre kollegene snakker sammen over morgenkaffen.
Også sosialarbeidere
Vi passerer en gjengrodd traktorvei som åpenbart ikke har vært i bruk på lenge. Hætta peker innover mot den øde delen av vidda og forteller om sine første år i Posten på begynnelsen av 80-tallet:
– Da bodde det et eldre ektepar langt inne på Vidda her. Jeg måtte kjøre postbilen til enden av veien. Der måtte jeg ta meg videre over vannet med en båt som var holdt av til postmannen.
Da jeg kom fram, sto maten på bordet. Jeg fikk ikke gå før jeg var mett.
Ole smiler når han tenker tilbake på det. Han innrømmer at han savner den delen av jobben. Å ha tid til folk.
For tiden har også hentet inn Kautokeino-samfunnet. Postbudene har ikke lenger anledning til å takke ja til kaffeselskap og lunsjinvitasjoner.
– Det er klart jeg savner å ha tid til å prate med folk. Mange gamle trenger det. Vi er jo ikke bare postbud, men også sosialarbeidere. Da jeg begynte i Posten hendte det at jeg handlet mat og gikk ærend for gamle mennesker, mimrer Hætta. – Men den tiden er forbi.
På et gårdstun blir vi møtt av en hund. Den hopper rundt bilen, bjeffer og logrer med halen.
– Bamse, sier Hætta med streng stemme. Han klør hunden bak øret og smiler.
– Her kjenner man både hunder og mennesker.
Ole løper inn med en pakke og kommer kjapt ut igjen. Vi nærmer oss slutten på ruta. Klokka er over fire.
Ole forteller at han var bekymret for at det skulle bli en lang arbeidsdag da han så all posten til morgenen i dag, men han kan fornøyd konstatere at det har gått lett som en lek.
– Alt går så mye lettere når været er bra.
For Hætta vet alt om hvor værharde vintrene på Finnmarksvidda kan være. I fjor var det i en lengre periode 40 minusgrader.
– Kulda er den største utfordringen. Da må vi prioritere å ta med den viktigste posten, og det hoper seg opp med B-post. Er det for ille, kjører vi ikke ut i det hele tatt.
Han rister på hodet når han tenker på det. Så dukker smilet opp igjen.
– Da hjelper det ikke engang å joike.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer