JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– OPS er dyrt og dumt

Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) koster skattebetalerne dyrt, hevder Hallvard Bakke.

simen@lomedia.no

Den tidligere Ap-statsråden og siviløkonomen mener flere statlige prosjekter må prosjektfinansieres for å eliminere effektivitetsargumentet høyresiden bruker.

– Konklusjonen min er at OPS er dyrt og dumt. Jeg er egentlig overrasket over at jeg ikke fant ett godt eksempel hvor OPS lønner seg, sa Hallvard Bakke da han besøkte landskonferansen for fylkeskartellene i LO Stat.

Mer OPS med høyresiden

På oppdrag fra Fagforbundet har Bakke skrevet en rapport om ordningen Offentlig-Privat Samarbeid, som ble publisert tidligere i år.

Siviløkonomen mener han har avkledd argumentene høyresiden bruker i sin iver etter mer bruk av OPS i vei-, sykehus- og skoleprosjekter.

– Med et annet regjeringsflertall i 2013, må vi regne med at OPS blir brukt i større grad enn nå. Hvis vi ikke klarer å overbevise høyresiden om at det er dumt, sa Bakke.

OPS ble introdusert av den konservative regjeringen i England i 1992, og har etter hvert blitt utbredt i Europa, spesielt knyttet til veibygging.

I perioden 1990 til 2009 ble det iverksatt over 1300 OPS-prosjekter i EU.

Dyrere finansiering

Det er slett ikke uvanlig at offentlige virksomheter lar private stå for byggingen av skoler, veier og sykehus gjennom anbudsprosesser. Men OPS går lenger. Det omfatter både finansiering, vedlikehold og drift.

Det offentlige betaler så en årlig “leiesum” over kontraktsperioden, som gjerne er på 25 år.

Bakke konkluderer med at et slikt samarbeid med private aktører gjør prosjektene dyrere for skattebetalerne.

Han viser til en rapport fra den Europeiske Investeringsbanken som fant ut at OPS-prosjektene gjennomsnittlig var 24 prosent dyrere enn ved vanlig offentlig veibygging.

– Finansieringen blir dyrere fordi private selskaper ikke får de samme lånebetingelsene som staten. Det blir i gjennomsnitt én til to prosent høyere rente på lånet. Skal det betales ned på 20-25 år, blir det dyrt for skattebetalerne, sier den tidligere Ap-statsråden.

Entreprenører får monopol

Bakke påpeker at det i slike prosjekter ofte blir behov for endringer i løpet av en 25 årsperiode.

Et OPS-prosjekt vil gi entreprenøren monopol på å gjøre utbedringer og endringer i hele kontraktsperioden.

– Dermed kan man ikke få anbud fra andre entreprenører, som kanskje kunne gjort det billigere. På toppen av dette kommer transaksjonskostnadene. Det vil si kostnader knyttet til å utarbeide og følge opp kontrakter. Min konklusjon er at OPS fører med seg mer byråkrati, sier Bakke.

Effektivitetsargument

Dermed sitter tilhengerne av OPS igjen med ett argument, ifølge Bakke. Effektivitetsargumentet er likevel kanskje det viktigste.

Transportøkonomisk institutt konkluderte i en rapport i 2007 med at OPS hadde ført til bedre ressursutnyttelse.

Bakke mener det skyldes at byggetiden ble vesentlig kortere, fordi OPS-prosjektene er fullfinansiert.

– Hvis man bevilger nok penger med en gang, vil det offentlige kunne lage veien like fort som et OPS-prosjekt, sier Bakke.

– Må prosjektfinansiere

Han mener derfor prosjektfinansiering er veien å gå. Det vil si at et veiprosjekt blir fullfinansiert med en gang, i stedet for å la finansieringen gå over flere etapper.

– Med prosjektfinansiering vil effektivitetsargumentet knyttet til OPS forsvinne. Hvis ikke vei- og jernbaneutbygging prosjektfinansieres, er jeg redd det blir vanskelig å argumentere mot OPS, mener Bakke.

Han erkjenner at det vil kreve knallharde prioritereringer fra politikerne.

– Det er en tendens at man begynner på mange prosjekter samtidig, og da tar det lang tid å bli ferdig. Det er også dyrere å bygge etappevis, fastslår siviløkonomen.

OPS oppsto i Storbritannia på begynnelsen av 1990-tallet, men bruken av ordningen skjøt først fart da Labour vant valget i 1997.

Fra 1990 til 2009 er det registrert rundt 1300 OPS-kontrakter i EU, hvorav to tredjedeler i Storbritannia.

I Norge har man forsøkt OPS-modellen ved tre veiprosjekter på Sørlandet. Det er også bygget flere skoler med OPS.

Annonse

Flere saker

Annonse

OPS oppsto i Storbritannia på begynnelsen av 1990-tallet, men bruken av ordningen skjøt først fart da Labour vant valget i 1997.

Fra 1990 til 2009 er det registrert rundt 1300 OPS-kontrakter i EU, hvorav to tredjedeler i Storbritannia.

I Norge har man forsøkt OPS-modellen ved tre veiprosjekter på Sørlandet. Det er også bygget flere skoler med OPS.