JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klart for statsoppgjøret

Lønnsoppgjøret i staten starter fredag. LO Stat-leder Tone Rønoldtangen ønsker seg forhandlingsløsning. Men hun vil også at det tas hensyn til lønnsetterslepet til statsansatte.

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Fredag starter lønnsoppgjøret i staten. Da legger LO Stat fram sine krav for staten. Skal frontfaget følges også i staten, blir det ikke mye penger å fordele. Med et overheng på 2,2 prosent i og en antatt glidning på 0,6 prosent i staten er frontfagsramma på 3,4 prosent snart spist opp.

Etterslep

Tone Rønoldtangen vil ikke forskuttere det endelige økonomiske kravet. Det presenteres for arbeidsgiverne først mot slutten av forhandlingene. Men sier LO Stat har ambisjoner om å få gjort noe med etterslepet statsansatte har sammenlignet med lønnsveksten i privat sektor.

– Jeg har sagt det ved flere anledninger; LO Stat er en varm forsvarer av frontfagsmodellen, men det er også slik at modellen åpner for å ta hensyn til grupper som har blitt hengende etter. Vi ser på våre grupper og hvordan de har kommet ut over tid målt mot sammenlignbare grupper i privat sektor. Det må vi ha med oss når vi bygger opp kravet vårt, sier hun.

– Innebærer det at dere vil kreve mer enn ramma for frontfaget?

– Det er for tidlig å konkludere om noe som helst. Det endelige kravet er en del av prosessen vi gjennomfører i forhandlingsutvalget. Uansett vil det være motparten vår som skal få se kravet først, sier hun.

Mest mulig sentralt

Det som ikke er noen hemmelighet er at LO Stat vil ha mest mulig som et sentralt tillegg. Dette har vært en prioritering ved svært mange oppgjør, nettopp fordi LO Stat mener at det gir den beste fordelingseffekten.

De siste oppgjørene har LO Stat, YS Stat og Unio lagt fram felles krav, og Rønoldtangen bekrefter at det vil skje også i år.

I fjor endte statsoppgjøret i streik, den første på 28 år. Rønoldtangen avviser at det dårlige forhandlingsklimaet i fjor vil påvirke årets forhandlinger.

– Hvert oppgjør er unikt, og det som skjedde i fjor har vi lagt bak oss. Dette er et helt nytt oppgjør, og uoverensstemmelsene der ble vi ferdige med etter at vi ble enige i fjor, sier hun.

Lønnsoppgjøret for ansatte i Staten starter 12. april. Partene har frist til midnatt 30. april for å komme til enighet. Oppnås ikke enighet går oppgjøret til mekling.

LO Stat, YS Stat og Unio samarbeider i årets tariffoppgjør. De tre hovedsammenslutningene representerer rundt 100.000 medlemmer.

Glidning: Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene, f eks lønnstillegg gitt etter lokale forhandlinger og personlige tillegg som ansiennitetsopprykk o.l.

Overheng: Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste. Ved lønnsoppgjørene er lønnsoverhenget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null.

Annonse
Annonse

Lønnsoppgjøret for ansatte i Staten starter 12. april. Partene har frist til midnatt 30. april for å komme til enighet. Oppnås ikke enighet går oppgjøret til mekling.

LO Stat, YS Stat og Unio samarbeider i årets tariffoppgjør. De tre hovedsammenslutningene representerer rundt 100.000 medlemmer.

Glidning: Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene, f eks lønnstillegg gitt etter lokale forhandlinger og personlige tillegg som ansiennitetsopprykk o.l.

Overheng: Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste. Ved lønnsoppgjørene er lønnsoverhenget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null.