Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

1. juni startet Steinar Rindhølen i ny jobb. Prosjektarbeideren i Arbeidsmandsforbundet skal holde trådene i innsamlingen av dokumentasjon som kan bevise at det foregår sosial dumping i anleggsbransjen. Det er tariffnemnda som avgjør allmenngjøring, og den krever bevis på sosial dumping. Men det er ikke Rindhølens jobb alene å skaffe den nødvendige dokumentasjonen.

– Jeg samarbeider både med avdelingskontorene i forbundet og tillitsvalgte ute i bedriftene, sier han.

Allmenngjøring

I utgangspunktet er det bare bedrifter som har tariffavtale som må følge dens bestemmelser. Å allmenngjøre deler av en tariffavtale betyr at alle bedrifter, uansett om de har tariffavtale eller ikke, må følge de allmenngjorte bestemmelsene. I dag er det fire allmenngjorte tariffavtaler i Norge: Byggeplasser, skips- og verftsindustrien, jordbruks - og gartnerinæringene - og renhold. Nå vil Arbeidsmandsforbundet ha allmenngjort deler av anleggsoverenskomsten.

– Vi vil ha allmenngjort lønn, men å få allmenngjort dekte reiseutgifter og krav til boforhold er også viktig, ser Rindhølen.

Allmenngjøring er et av virkemidlene for å få bukt med sosial dumping. Når alle bedrifter må gi sine ansatte en viss lønn, dekke reise til arbeidsplassen og overnatting, forsvinner konkurransefordelen ved å kunne legge inn lave anbud fordi du betaler dine ansatte lave lønninger, og heller ikke dekker reise og opphold.

Dokumentasjon

Men for å få allmenngjort en tariffavtale må man altså dokumentere at det foregår sosial dumping. Og det er her Rindhølen kommer inn. Det er ingen enkel jobb han har fått.

– Det er ikke så lett å skaffe dokumentasjon, innrømmer han.

– Siden tariffavtalen for anlegg ikke er allmenngjort, har ikke tillitsvalgte innsynsrett i lønnsvilkårene hos underleverandører. Dessuten er det vanskelig å få folk til å stå fram. Mange er redd for å miste den jobben de har, forteller prosjektarbeideren.

Tidspress

Anleggsbransjen går på høygir for tiden.

– Det er jo gledelig at det er så mange oppdrag i anleggsbransjen. Men det er jo alvorlig med så mange dødsulykker og skader!

Han forteller at de siste 18 månedene har det vært 14 dødsulykker i anleggsbransjen. Bare på dumpere har det vært fem dødsulykker.

Rindhølen mener stort tidspress er en av årsakene.

– Et prosjekt kan planlegges i ti år. Men når spaden stikkes i jorda, da skal det være ferdig med en gang. Det gjør at det blir stort press på arbeidstiden, forteller han.

Og dårlig tid kan i følge prosjektarbeideren føre til at de uerfarne på en anleggsplass ikke får nok oppfølging.

Underentreprenører

Bruk av underentreprenører er en annen årsak som Rindhølen peker på.

– Hos de store norske riksdekkende entreprenørene er det meste bra. De vil jo være best i klassen, så de blir en foretrukken entreprenør hos byggherre. Men hva hjelper det når de setter bort arbeidet til underentreprenører som ikke har den samme kompetansen? Spør han.

Han foreller at de tre største entreprenørene i bransjen, Skanska, Veidekke og NCC, har tatt et initiativ overfor arbeidsminister Anniken Huitfeldt, om at det skal settes et minimumskrav til kompetanse om helse, miljø og sikkerhet (HMS), før anleggsarbeidere slipper inn på en anleggsplass.

Flere egne ansatte

I anleggsbransjen er det stor bruk av innleie. Arbeidsmandsforbundet jobber for at det minste skal være 50 prosent egne ansatte hos entreprenørene.

– At hovedentreprenørene har egne ansatte er viktig, understreker Rindhølen,

– Så lenge det er så mye innleie i stede for fast ansatte, så gir det et stort gjennomtrekk i bedriftene - og bransjen. Det går ut over kompetansebygging i egen bedrift, mener han.

Rindhølen understreker at det er behov for utenlands arbeidskraft i anleggsbransjen.

– Men det hadde vært mye bedre både for dem og bransjen at de blir ansatt i bedriftene enn at de blir leid inn. Når man er fast ansatt er det lettere å bli integrert i bedriften. Ved innleie risikerer man at det kommer inn nye annenhver måned, og da får man ikke bygd opp kompetansen.

Og legger til:

– Jeg tror dette er noe som gjenspeiler seg i skadestatistikken også.

Han viser til en rapport fra Arbeidstilsynet som kom i fjor, som viser at det er dobbelt så stor sjans for å skade seg på jobben for utenlandske arbeidere enn for norske.

Har trua

Rindhølen har trua på at forholdene i anleggsbransjen skal bli bedre.

– Det er god sannsynligheten for at vi får til at byggherre skal ta inn i kontraktene sine at entreprenørene skal minst ha 50 prosent egne ansatte, slår han fast.

Arbeidsmandsforbundet, med nestleder Helge Haukeland i spissen, jobber mye opp mot de store byggherrene.

– Jeg ser jo at Helge Haukeland har stor respekt i de miljøene, slår Rindhølen fast.

Men det er ikke Haukeland og forbundet sin jobb alene å jobbe for en bedre bransje.

– De tillitsvalgte må bruke de verktøyene som de har fått av den rødgrønne regjeringen. Blant annet må de sjekke at likelønnsprinsippet blir fulgt, understreker han.

Selv skal han fortsette med å samle inn dokumentasjon på sosial dumping. Når kravet vil bli oversendt kan han ikke si. Det skjer når dokumentasjonen er god nok. Og her er han avhengig av tips og innspill fra alle.

– Jeg oppfordrer alle som har tips og innspill til å ta kontakt. Ikke vær redd for å si ifra. Jeg har taushetsplikt, avslutter han.