Sist torsdag kunne Norsk Transportarbeiderforbund og 13 navngitte personer lese på nettsida til Nor Lines at Nord-Troms tingrett hadde forbudt dem å blokkere selskapets terminal i Tromsø. Retten hadde gitt en såkalt midlertidig forføyning, blant annet mot undertegnede.

Les hele dommen

Bakgrunnen er Transportarbeiderforbundets krav om tariffavtale ved Risavika Terminal ved Stavanger, som bedriften nekter å inngå. Havnearbeiderne i Tromsø har siden 7. desember i fjor vært i sympatistreik for å presse gjennom kravet. I snart seks måneder har Nor Lines brukt streikebrytere for å undergrave sympatistreiken spesielt og streikeretten generelt. De streikende og sympatisører har derfor ved flere anledninger gjennomført blokader mot bedriften.

Nor Lines fikk hjelp av NHO og gikk til retten for å få stanset blokadene ved en midlertidig førføyning, noe Nord-Troms tingrett ga NHO medhold i. Dommen i Nord-Troms tingrett er en uakseptabel dom som ensidig er til fordel for arbeidsgiverne. Dette er en politisk dom, som er et grovt overgrep mot streikende havnearbeidere, noen av deres støttespillere og Norsk Transportarbeiderforbund.

Helt bevisst ventet NHO med å be om rettens velsignelse til det var «umulig» å behandle dette på en skikkelig måte. NHO har fått overbevist retten til å tro om at «vesentlige økonomiske» interesser sto på spill, og dermed ble viktige rettsprinsipper som at «de tiltalte» må få forsvare seg, satt til side. NHO kunne krevd midlertidig forføyning mye tidligere, men da ville faren for å tape vært stor. Det virker som om NHOs spill for å få bort havnearbeidernes fortrinnsrett til losse- og lastearbeid, og yrkesgruppa bort fra norske havner, for demer overordna rettssikkerhet og demokratiske prinsipper.

Men Nord-Troms tingrett har et sjølstendig ansvar for dommen. Den setter rettssikkerheten her i landet til side, både for enkeltindivider og organisasjon, ved at kun den ene parten er hørt før dom er falt, og har tatt arbeidsgivernes parti etter at bare NHO har fått lagt fram sitt syn. Verken Norsk Transportarbeiderforbund eller noen av oss 13 «dømte» har fått sagt sin mening før dommen ble avsagt. De visste ikke engang at denne saken var til behandling!

Dommen er et overgrep mot fagbevegelsen og arbeidsfolk som kjemper for en så grunnleggende rettighet som tariffavtale, og mot streikebryteri. Dommen er en klassedom, retta mot fagbevegelsen og arbeidsfolk, som blir forsøkt fratatt det viktigste, og i virkeligheten det eneste våpenet de har: Streikevåpenet.

Retten setter økonomien til en enkeltbedrift foran den grunnleggende retten for mennesker til å streike, og bekjempe bruken av streikebrytere. I dommen er man bekymret for «vesentlige økonomiske skadevirkninger» for bedriften, mens det heter at «forføyningen mot NTF m.fl. er av begrenset omfang». Horribel logikk, og et farlig utsagn! For oss som er opptatt av demokrati, ytringsfrihet og faglige rettigheter for folk flest, høres dette ut som et utsagn fra land vi liker dårlig å sammenlikne oss med.

Vi setter pris på at Nord-Troms tingrett slår fast at sympatistreiken på havna i Tromsø er lovlig. Men retten vurderer ikke tariffsystemet og ansettelsesforholdene i havnene, der Nor Lines er en tariffbundet bedrift for lossing og lasting av skip. Retten vurderer heller ikke ILO-konvensjon 137, som ble ratifisert av Norge i 1974 og trådte i kraft året etter. Denne konvensjonen gir havnearbeiderne fortrinnsrett til havnearbeid. Å ikke vurdere dette i denne saka holder ikke mål og er uakseptabelt.

Når retten gir de dømte, som ikke engang visste at de var under behandling i Nord-Troms tingrett, pålegg om å betale saksomkostninger på 7.500 kroner, kan jeg ikke se at dommen bare er tragisk, men også får et sterkt innslag av komedie.

Dommen tåler ikke dagslys, og kan ikke bli stående i et samfunn som ser på seg sjøl som en rettsstat. Den kan aldri aksepteres, og jeg velger å se på den som ikke-eksisterende.

Vegard Holm