Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Jeg fungerte ikke på jobb. Det kunne gå bra i et par måneder, men etter det blir du redd for at folk skal legge merke til at du er nervøs, forteller Jyhne.

Hun sitter i en lilla stol med høy rygg, som skjermer for innsyn utenfra. Vi er i fellesarealet i L-bygget i Telenors hovedkvarter på Fornebu. Her kan de ansatte trekke seg tilbake hvis de vil sitte i fred. Jyhne er deltaker i arbeidsmarkedstiltaket Open Mind, som Telenor overtok gjennom oppkjøpet av April Data i 1996. Siden den gang har rundt 200 personer gjennomført det toårige programmet. 72 prosent av dem har gått fra trygd til arbeid – enten i Telenor eller et annet sted. Open Mind gir funksjonshindrede, enten fysisk eller psykisk, muligheten til å jobbe seg inn i arbeidslivet. Kriteriet er at de mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV, og har bestått videregående skole.

Møtte veggen

Linn Therese Jyhne har slitt med sosial angst siden tenårene, og har i mange år gått i terapi. En dag sa det stopp. Etter flere år med studier og en rekke deltidsjobber, klarte hun ikke mer. Det var vanskelig å måtte skjule at hun hadde problemer. Jyhne pleide å komme ti minutter for sent på jobb for å slippe den sosiale biten før arbeidsdagen startet.

– Sjefen spurte meg hvorfor jeg alltid kom ti minutter for sent. Det endte med at jeg mistet jobben, forteller hun.

Sosial angst gjør det krevende å eksponere seg for andre mennesker. Spesielt vanskelig er det å måtte møte de samme menneskene hver dag. Det lot seg ikke gjøre å ha flere deltidsjobber og samtidig gå i terapi. Jyhne fryktet at hun måtte gå med aviser om natta resten av livet for å fungere på jobb. Hun møtte veggen.

Åpen om problemene

Med en bachelorgrad i markedsføring fra Hawaii i bagasjen, søkte hun seg til Telenor Open Mind via NAV. Intervjuet gikk bra, og i september kunne hun ta fatt på det tre måneder lange introduksjonskurset. Nå har hun har vært i arbeidspraksis i en salgsavdeling på Fornebu siden desember.

– Normalt ville det ikke fungert etter tre måneder, men det har gått veldig fint. De jeg jobber tettest med er klar over problemene mine. Det gjør det enklere når man er åpen om det, mener hun.

Hvis hun føler for det, kan hun trekke seg tilbake og sitte for seg selv. Det er mange stillerom, og uproblematisk å ta hjemmekontor.

– Jeg følte at terapien fokuserte mye på alt som er negativt. Det å kunne fokusere på jobb og hva jeg kan, har betydd mye for meg, sier Jyhne.

En ordinær del av Telenor

Open Mind-programmet har fått mye oppmerksomhet. Statsråder, utenlandske delegasjoner og andre selskaper har vært på Fornebu for å se hva Telenor gjør riktig. Daglig leder Tommy Rovelstad tror et av de viktigste suksesskriteriene er at deltakerne får prøve seg i det ordinære arbeidslivet – i motsetning til mange andre tiltak som foregår i såkalte skjermede bedrifter.

– De får gjøre en relevant jobb – og gjør den samme jobben som andre som jobber i Telenor. Det stilles samme krav, men de får selvsagt tilrettelegging. Open Mind er ikke et prosjekt, men en ordinær del av Telenor, understreker Rovelstad, som påpeker at det ikke dreier seg om veldedighet fra Telenors side, til tross for at Nav betaler lønna til deltakerne.

Mangfold blir sett på som en ressurs

For å bli tatt i betraktning må man sende inn søknad og gå på intervju.

– Telenor tjener ikke penger på Open Mind. Men vi får inn veldig kompetente og ekstremt motiverte medarbeidere, og mange blir her lenge når de får sjansen, sier lederen for programmet.

– De som kommer hit er ikke de sykeste. Vi ser på dem som en ressurs, som bidrar til å skape mangfold. Hvordan skal en bedrift som Telenor kunne utvikle nye produkter og ideer hvis alle nyansatte kommer rett fra BI iført grå dress, spør Rovelstad retorisk.

Han ble selv reddet fra et liv på trygd etter en ryggprolaps i 1995. Gjennom Open Mind lærte Rovelstad å se seg selv som en ressurs – og det endte til slutt med at han fikk ta over som leder.

– Egentlig skulle jeg vært trygdet, og jeg var på overtid med arbeidsavklaringspenger fra Nav, men de ga meg ekstra tid, sier Rovelstad.

Sparer samfunnet for millioner

Nettopp tid og trygghet er en del av suksessoppskriften til Open Mind. Målet er å få deltakerne ut i vanlig jobb så fort som mulig, men de er uansett sikret to eller tre års praksis.

Linn Therese Jyhne føler at hun endelig har fått de trygge rammene som skal til for å fikse arbeidslivet.

– Jeg kommer til å være her i to år. Å følge programmet er viktig for meg. Jeg kommer ikke til å bli 100 prosent frisk, men målet er å fungere i en vanlig jobb, sier hun.

– Noen kunne trengt enda lenger tid enn de får hos oss. Det handler om ressurser, men i det lange løp er det verdt det, sier Rovelstad, og viser til en Sintef-rapport fra 2006 som fastslo at Open Mind fram til da hadde spart samfunnet for rundt 100 millioner kroner.

Vil gi innvandrere en sjanse

I kjølvannet av Telenors suksess med Open Mind, så et nytt program dagens lys i 2010. Telenor Integration gir innvandrere med høy utdannelse arbeidstrening. Denne gruppen har i likhet med funksjonshindrede utfordringer med å komme seg inn i arbeidslivet.

– Det finnes mange overkvalifiserte innvandrere på arbeidsmarkedet. Mange taxisjåfører har en ingeniør- eller legeutdanning fra hjemlandet, men sliter med å få jobb. Vi ønsker å gi disse menneskene en mulighet, sier Rovelstad.

Så langt har 18 gjennomført programmet. 13 av dem har fått fast jobb. Det skulle nesten bare mangle. Det er nemlig høye krav for å bli tatt inn.

– Man må ha en relevant master- eller doktorgrad som er godkjent i Norge. Men lista ligger lavere enn i arbeidslivet ellers. Mange av de som begynner her hadde sannsynligvis ikke fått jobb i Telenor etter intervjuet, sier Rovelstad.

– En stor mulighet

Khaoula Elouaer fra Tunisia kom til Norge for snart to år siden. Hun snakker godt norsk til å ha vært her i så kort tid. Nå har hun arbeidspraksis som IT-konsulent i Telenor.

– Informatikk er et internasjonalt språk, og det går også i engelsk på jobb, forteller hun.

I likhet med Open Mind-programmet, har også Elouaer og meddeltakerne vært gjennom et introduksjonskurs for å lære hvordan norsk arbeidsliv og Telenor fungerer.

– Jeg har lært mye, både språk, om samfunnet og hvordan det norske arbeidslivet fungerer. Det er helt annerledes enn i Tunisia, sier Elouaer.

Hun ser på dette som en stor mulighet.

– Drømmen er å få en jobb i Telenor. Det er et godt miljø, og folk hjelper hverandre. Dessuten er det et stort og kjent selskap, fastslår Elouaer.