JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønna di!

I flere uker har det pågått et slag om hvordan lønna di skal fordeles i framtiden. Regjeringen og Akademikerne har ønsker å fjerne seg fra sentrale forhandlinger i staten. De mener at du og kollegene dine er best egnet til å fordele pengene dere imellom.

Kristin Margrethe Johansen

kristian.brustad@lomedia.no

Hva tenker du er best? At lønna di fordeles på arbeidsplassen, såkalte lokale forhandlinger, eller sentralt. Fasit er at jo mer av pengene som fordeles lokalt, jo større blir lønnsforskjellene. I finans er det lange tradisjoner for at lønnsveksten skjer i lokale forhandlinger. Finans har enorme lønnsforskjeller. Finans er også den næringen hvor kvinner tjener minst i forhold til menn.

Faste kronetillegg eller prosenter har vært et annet stridstema i årets forhandlinger i staten. Når LO kjemper for kronetillegg framfor prosenter, er det kort fortalt fordi fordelingen av pengene kan styres på en annen måte. For eksempel er det mulig å jevne ut urettferdige lønnsforskjeller mer effektivt med kronetillegg.

Tillegg i prosent premierer de med høy lønn fra før, og øker forskjellene. La oss si at årets oppgjør i staten blir på 3,5 prosent. Hvis vi regner 3,5 prosent av 400.000 utgjør det 14.000. Mens 3,5 prosent av 800.000 utgjør 28.000. Ikke så store forskjeller på ett år, men over en tiårsperiode vil gapet mellom den lavtlønte og høytlønte ha økt med 164.239 kroner. Den med 400.000 vil ha økt lønna til 564.239 kroner, mens den med 800.000 vil tjene 1.128.479 kroner. Kombinerer du prosenttillegg med store potter i lokale forhandlinger, kan effekten forsterkes ytterligere.

Norge har i årtier vært blant landene i verden med minst forskjeller mellom de lavtlønte og høytlønte. I årets lønnsoppgjør har LO, Unio og YS kjempet for å beholde dagen system for tariffoppgjøret i staten. Ni timer på overtid kom partene til enighet.

Av et oppgjør på 3,3 prosent, skal 0,95 prosent fordeles lokalt. Sentral fordeling av mesteparten av pengene sikrer at alle får lønnstillegg, og er en seier for flertallet av ansatte i staten. LO Stat mener oppgjøret har en god likelønnsprofil.

Når LO kjemper for å holde hånda på rattet i lønnsforhandlingene, handler det ikke om å være gammeldags og umoderne. Det handler om å kjempe for en samfunnsmodell hvor alle har like muligheter. Men om slaget delvis er vunnet denne gangen, er ikke kampen over. Det vil stå mange slag om fordeling av lønnsoppgjøret til offentlig ansatte i framtiden.

Annonse

Flere saker

Annonse