Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Per Nergaard, en av frontmennene for årets TV-aksjon, traff prinsesse Diana i Bosnia august 1997, like før hun ble drept i bilulykken i Paris.

Nergaard, som har over 20 års erfaring med miner og klasevåpen, er en av Norges fremste sprengstoffeksperter. Han blir ofte trukket frem som ekspertise på internasjonalt nivå.

Da amerikanske Jerry White fra Landmine Survivors Network (LSN) ringte Per Nergaard i 1997 og spurte om han kunne ordne alt det praktiske rundt et besøk av Diana i Bosnia, var det lett å si ja.

Norsk Folkehjelp hadde startet sitt minryddingsprosjekt i landet året før. Det var derfor naturlig at prinsessen fikk drahjelp fra folkehjelpas ansatte.

Ikke-snobbete

Sprengstoffeksperten hadde ikke særlig høye forventninger til folkehjelpas møte med prinsesse Diana, men ble positivt overrasket.

– Jeg trodde det var en sånn britisk overklassedame som kom. Så viste det seg at hun faktisk var genuint interessert i minerydding. Hun stilte mange spørsmål, som ikke engang jeg klarte å svare på. Blant annet var hun opptatt av hva vi gjorde for mineryddere som hadde blitt eksponert for fare hver dag på jobb i 5-6 år - og om hvor lenge det var forsvarlig å jobbe med dette før de ble preget.

Ekte engasjement

Nergaard forteller at prinsessen viste ekte engasjement for ofrene og for de som jobbet med dette.

Han sier at hun hadde planlagt å besøke Oslo dagen etter at hun døde for å delta på et forberedende møte for de som jobbet med den internasjonale minekonvensjonen.

– Hun spurte oss om vi ville være tilstede på møtet, og ga uttrykk for at hun svært gjerne ville møte oss igjen. Vi har senere fått bekreftet fra flere hold at dette var noe hun hadde planlagt å delta på.

– Bosniaturen i -97 var et spennende spesialoppdrag og vi tenkte at vi skulle stille med et bra mannskap fra Norge. Statsminister Thorbjørn Jagland ble invitert med på laget, men han ble ikke med. I stedet reiste jeg og Halle Jørn Hanssen, som da var generalsekretær i folkehjelpa ned for å geleide Diana. Vi ønsket å få henne med på arbeidet med minekonvensjonen, forteller han.

(* Om minekovensjonen)

Møttes i fjellsiden

Folkehjelperne hadde sett fram til møtet med prinsessen og hadde avtalt å møte henne på en restaurant som lå i fjellsiden i Sarajevo.

– Vi trodde at det skulle være få mennesker der, men selv om det var et lukket arrangement, hadde 70-80 mennesker funnet veien opp dit. Vi bestemte oss for å gå opp i 2.etasjen og sette oss på terrassen. Da prinsessen ankom restauranten med en av våre folkehjelpsbiler, ble hun geleidet av Halle Jørn Hanssen rett opp dit vi andre satt. Vi var en liten gruppe mennesker fra folkehjelpa, med blant annet Lars Johan Johnsen, Kai Eide og et par til. Hun hadde med seg en rådgiver, som tidligere hadde vært redaktør for The Guardian. Det ble et meget flott møte der vi avtalte at prinsessen skulle komme til Norge senere.

– Vi hadde en alvorlig samtale om minerydding, ofre og om solidaritetsarbeid, men jeg tøyset også litt med henne mens vi satt på terrassen. Da vi senere skulle spise middag sammen med de andre som hadde møtt opp på restauranten, insisterte Diana på at jeg skulle være hennes bordkavaler, sier Nergaard stolt.

Uformell tone

– Det ble tre timer med mye moro, tøys og også alvorlig prat. Hun var en veldig hyggelig person med mye godt humør.

Per Nergaard forteller at de etter hvert fikk en så god tone ved middagsbordet at prinsessen kalte han feiging.

– Vi fikk servert lokale bosniske retter - og hvis hun var skeptisk, ga hun maten til meg. Jeg nektet og da kalte hun meg «Chicken». Hun synes jeg var «refreshing», ler han.

Nergaard husker detaljene som det var i går - og er overbevist om at de hadde hatt en relasjon i dag om hun levde.

– Ja, vi hadde nok samarbeidet om mineryddingsarbeidet og hun hadde nok fortsatt sitt engasjement for mineofrene. Kanskje kunne hun gi oss ekstra drahjelp for å få flere land til å ratifisere minekonvensjonen, sier han.

Han er både glad og stolt over at TV-aksjonen skal gå til mineryddingsarbeidet som Norsk Folkehjelp gjør. Og det er vel ingen i Norge som vet mer om miner og annen sprengstoff enn han.

Terrorangrepet

Per Nergaard var lite glad for å bli trukket frem som bombeekspert i forbindelse med eksplosjonen i regjeringskvartalet samme år som TV-aksjonen. Men da forsvaret ikke ønsket å kommentere, var det det han journalistene henvendte seg til.

Nå gleder han seg til istedet å prate om mineryddingsarbeidet for ulike medier.

Han kommer til å bli både sett og hørt i de norske hjem i forbindelse med aksjonen.

– Jeg vet ikke helt hva slags rolle jeg skal ha, men jeg løper allerede hit og dit for å gjøre intervjuer. Så jeg er nok glad når TV-aksjonen er over, sier han.