Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det er viktig at ungdoms motiveres til å spare til sin første bolig, sier stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Sammen med representanter fra Frp, KrF og Venstre legger han tirsdag fram et forslag der regjeringen blir bedt om vurdere en økning av det årlige sparebeløpet og taket for ordningen med boligsparing for ungdom (BSU). De fire partiene ønsker også å heve fradragsprosenten i skatt fra 20 til 28.

Strengere krav

Gundersen viser til at Finanstilsynet nylig presenterte forslag til nye retningslinjer der bankene rådes til å kreve egenkapital på 15 prosent ved boliglån. I dag kreves det bare ti prosent egenkapital.

– Med et økt krav til egenkapital vil det være enda viktigere å gi de unge incentiver til å spare til egen bolig, sier Høyres talsmann.

– Personlig mener jeg at maksimalbeløpet bør dobles fra 150.000 til 300.000 kroner, sier Gundersen og peker på at boligprisene har blitt fordoblet på ti år mens beløpsgrensen i BSU ikke har hengt med. Godt over halvparten av de unge mellom 17 og 34 år mener de har behov for 300.000 i oppsparte midler for å kjøpe egen bolig.

Treffer godt

– BSU er en treffsikker ordning, sier han og trekker fram en undersøkelse fra Synovate som viser at ni av ti BSU-sparere gjør det selv uten «foreldreinnbetaling».

Boligmarkedet har de siste 10–15 årene vært preget av høy prisstigning, og inngangsbilletten til å kjøpe egen bolig har økt kraftig. Ordningen BSU er en målrettet og populær ordning. Hele åtte av ti i målgruppen under 34 år har eller har hatt BSU-konto, ifølge Synovate.

Det står i dag over 18 mrd. kroner inne i boligspareordningene for ungdom.

– Sparepotensialet er likevel langt høyere, og det er viktig å stimulere langsiktig sparing fremfor kortsiktig forbruk hos ungdom, sier Gundersen.

Privat sektor

Høyres talsmann er bekymret over det faktum at det er relativt lav privat sparing i Norge i forhold til land det et naturlig å sammenlikne seg med.

– I tillegg utgjør boliglån en stor del av låneforpliktelsene her til lands. Dermed blir privat sektor veldig sårbar for et økonomisk tilbakeslag, kanskje like utsatt som gjeldstyngede europeiske stater, sier Gundersen.

Han understreker at familier og enkeltpersoner også har et ansvar.

– Men det personlige ansvaret skal selvsagt ikke erstatte den offentlig finansierte velferden som skaper basistrygghet for alle, men skape rom for individuelle valg, sier Gundersen.

Han mener at den private sparingen må stimuleres gjennom gode ordninger. (ANB)