Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

I flere omganger har statsminister Jens Stoltenberg varslet at statsbudsjettet for 2012 som legges fram i formiddag vil være svært stramt. Samtidig peker alle prognoser mot at økonomien internasjonalt svekkes. Senest i går advarte Det internasjonale pengefondet (IMF) om at en ny økonomisk resesjon ikke kan utelukkes i Europa.

Bygg og anlegg går for fullt

– Hvorfor er det nødvendig å kutte i budsjettet nå i motsetning til høsten 2008, da regjeringen plusset på mange ekstramilliarder for å stimulere økonomien?

–Budsjettet er laget ut fra situasjonen i høst, der vi ser at blant annet bygg- og anleggssektoren går for fulle mugger. Et stramt budsjett er riktig i særlig gode tider. Det som ville vært passe stramt for et år siden er ikke det samme nå, forklarer Reegård.

Stramme budsjetter kan brukes i ulike betydninger. I forbindelse med budsjettet føler mange et savn på budsjettposter som er viktige. Hvis det kommer nedskjæringer på enkeltposter vil budsjettet framstå som stramt. Den andre betydningen av budsjettmessig stramhet er når nedskjæringer eller skatteøkninger bremser aktiviteten i økonomien eller når man er tvunget til å spare.

Ikke krise – ennå

Det er riktig at utsiktene peker på dårligere tider internasjonalt. Men akkurat nå kan vi ikke konstatere en tilsvarende økonomisk krise som vi så foran oss i 2008 internasjonalt og som slo inn vinteren 2009, ifølge Reegård.

–Hvis det blir en dramatisk situasjon, får man heller revidere budsjettet til våren. Og det er slett ikke usannsynlig at det skjer. Hvis økonomien snur, er det viktig å ha en beredskap for det, sier han.

– Ville det ikke vært lurt å bruke mer penger på vei og jernbane, bygge for fremtiden?

–Jeg tror regjeringen følger opp vedtatte planer på det området, der det for øvrig aldri kan bli nok. Jeg tror også høyresiden og NHO fortsatt vil si at budsjettet er for offensivt. Det pleier den å si, og noen uker etterpå etterlyser den mer penger til ulike gode formål.

Avskrekkende eksempler

Å pøse på med mer i en økonomi som allerede går varm, er ikke tilrådelig, mener han. Eksemplene avskrekker. Det er bare å se rundt på ulike land i Europa og hva som skjer da man har brukt over evne og ikke har orden i økonomien. Hellas vil sikkert bruke 20 år på å rydde opp.

–Norge har også erfart perioder da styringen glipper. Den mest berømte er den såkalte jappetiden på 1980-tallet under Willoch. Resultatet ble en økonomisk bakrus som det tok lang tid å komme seg fra. Norge brukte 90-tallet på det.

– IMF anbefaler at de landene som har kontroll på statsgjelda åpner opp pengesekken for å stimulere økonomien. Hvorfor kan ikke Norge gjøre det?

–Vi bruker allerede mye. Og det er lettere å plusse på, når situasjonen tilsier det, enn å ta det den andre veien.