Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

- Dette er et statsbudsjett med en klar sosial profil som styrker velferden framfor å gi skattelette og privatisering, mener LO-leder Roar Flåthen.

Regjeringens forslag tar den økonomiske situasjonen på alvor, fremmer sysselsetting og tar hensyn til en sterk krone som allerede skaper utfordringer for konkurranseutsatt industri, sier Flåthen.

Finanskrisen

LO-lederen peker på at virkningen av den internasjonale finanskrisen er stor. Han er derfor opptatt av at regjeringen har beredskap og er forberedt på å møte mer økonomisk uro i 2012.

- Igjen vil deler av industrien være sterkt utsatt, denne gang på toppen av en høyere kronekurs enn ved forrige krise. Gjennom aksjemarked, finanssektor og forbruksmarkedet vil ringvirkningene og pessimisme spre seg til bredere deler av landets økonomi og arbeidsliv. En allerede lav rente kan ikke senkes like mye som sist for å holde hjulene i gang. Det stiller sterkere krav til målretting av virkemiddelinnsatsen, mener Flåthen.

Flåthens bekymring for utviklingen i arbeidsmarkedet gjør at han er kritisk til regjeringens foreslåtte normalisering av permitteringsreglene.

- Den internasjonale situasjonen tilsier at dagens unntaksregler videreføres, sier Flåthen.

- Regjeringen leverer

- Regjeringen har lyttet til NHO og konkurranseutsatt næringsliv og leverer et rimelig stramt statsbudsjettforslag for 2012 der bruken av oljepenger holdes i sjakk. Dermed kan kronen stabiliseres og renten kan holdes lav, slår NHO-sjef John G. Bernander fast.

Dette er det viktigste for norske bedrifter som konkurrerer ute og med utenlandsk import her hjemme, mener han.

- Norge merker de nye nedgangstidene internasjonalt og det siste vi nå trenger er en farlig sterk norsk krone som undergraver arbeidsplassene. Veksten i sysselsettingen i privat sektor i Norge er ennå ikke godt nok i gang. For å komme tilbake til mer normale forhold i norsk økonomi må konkurranseevnen i vid forstand styrkes, sier Bernander.

Siden finanskrisen begynte i 2008 har Norge mistet 57.000 arbeidsplasser i private bedrifter, mens offentlig sektor har vokst med 43.000.

- Denne utviklingen er ikke bærekraftig, også fordi den i hovedsak finansieres av en altfor høy oljepengebruk. Hvis vi skal sikre velferden på bærekraftig måte, må sysselsettingen i privat sektor øke. Dette betyr at regjeringen må prioritere tøffere innenfor et stramt budsjett, slik at vi får bedre betingelser for den langsiktige verdiskapingen. Det innebærer investeringer i samferdsel, utdanning, forskning og næringsrettede skattekutt. Da må veksten i offentlig forbruk begrenses, mener NHO-sjefen.

- Ikke godt nok

Han mener det ikke er godt nok når regjeringen bare henter inn noe av det betydelige etterslepet i bevilgninger til gjennomføring av Nasjonal Transportplan.

- Med dette budsjettet er etterslepet i forhold til transportplanen 1,6 milliarder kroner. Når dette sees i sammenheng med et betydelig vedlikeholdsetterslep, må konsekvensen bli at en rekke viktige prosjekter blir kraftig forsinket. På denne bakgrunn er helt uforståelig at regjeringen ikke foreslår nye måter å finansiere og gjennomføre samferdselsprosjekter på, slik NHO har foreslått, sier Bernander.

- Det er også skuffende at regjeringen ikke gjør nødvendige endringer i den særnorske, skadelige formuesskatten som rammer norske arbeidsplasser, og hindrer viktige investeringer i norske næringsliv. Regjeringen burde ha lyttet til de tydelige signalene fra NHO og et bredt norsk næringsliv og fjernet formuesskatten på arbeidende kapital, selve arbeidsverktøyet i bedriftene, avslutter John G. Bernander.

– Denne nøkternheten når det gjelder offentlig pengebruk er konkurranseutsatt industri i Norge tilfreds med, legger Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri, til.

Delte meninger

Fellesforbundets leder Arve Bakke er også godt fornøyd med budsjettet. Han slår fast at dette er et budsjett for stø økonomisk kurs og flere i arbeid.

– Vi er glad for at bevilgningene til samferdsel blir klart styrket. Det er også god næringspolitikk, sier Bakke.

Utgiftene vokser mer enn inntektene i kommunesektoren neste år, slår Kommunenes interesseorganisasjon KS fast. Lokalpolitikerne får jobben med å kutte i tjenestene, mener KS.

– Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 betyr at lokalpolitikerne må ta vanskelige valg når budsjettene i kommuner og fylker skal vedtas senere i år. Jeg vil likevel understreke at kommuner og fylker vil kunne levere gode velferdstjenester også neste år, sier styreleder i KS, Halvdan Skard.

Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,35 milliarder kroner i 2012, og i tillegg en ekstrasatsing på vegvedlikehold i fylkeskommunene på 400 millioner kroner. KS anslår at dette er om lag 800 millioner kroner mindre enn hva en ren videreføring av dagens tjenestetilbud vil kreve, bare som følge av befolkningsutvikling og økte pensjonskostnader i kommunesektoren.

– Meget stramt

Kommuneopplegget er meget stramt, mener Unio.

– Det betyr kutt i tjenestetilbudet på områder som er avhengig av økning i de frie inntektene - som i skole, sykehjem eller hjemmetjenester. Økt kvalitet i tjenestetilbudet kan vi se langt etter. 3,75 milliarder kroner i økte frie inntekter er langt fra nok til å dekke kommunesektorens økte utgifter, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

– Det er positivt at regjeringen legger frem et budsjett som ikke presser renten, kronekursen eller den delen av norsk næringsliv som møter konkurranse fra utlandet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Regjeringen understreker behovet for moderate lønnsoppgjør i årene fremover for å holde ledigheten så lav som mulig. YS er enig i dette.

Forbundsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund mener budsjettet er preget av viktige tiltak for fortsatt høy sysselsetting og en stabil norsk økonomi.

– Vi må ta inn over oss at det er svært ustabilt i internasjonal økonomi, og det eneste svaret på dette er et ansvarlig budsjettopplegg. Det er derfor bra at den rødgrønne regjeringen legger vekt på felleskapsløsninger, utdanning, stabil sysselsetting og kamp mot sosial dumping. Dette er viktige tiltak for våre medlemmer, sier Hagensen.

– Hårreisende

Akademikerne er derimot svært kritiske til budsjettet.

– Mens kriserammede land rundt oss satser på forskning og utdanning, velger oljerike Norge å frata norsk forskning den langsiktige finansieringen. Renterisiko er erstattet av politisk risiko. Det er temmelig hårreisende og lite framtidsrettet, mener Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.

– Vi har svært vanskelig for å få øye på regjeringens vilje til å satse på framtiden, sier Aarbakke.

Også Politiets Fellesforbund er misfornøyde.

– Det er bra med styrking av den «skarpe» delen av politiets virksomhet, og penger til nødnett, IKT-satsing og bemanning. Men budsjettet har samtidig klare mangler, sier forbundsleder Arne Johannessen, som vil ha enda mer penger til politiet.

(ANB)