Kristian Brustad

kristian.brustad@lomedia.no

Postkom-leder Odd Christian Øverland er skuffet. Han mener regjeringen drar til skruen for hardt, for fort.

– Budsjettet vil føre til akselerering i omstillingstempo og omlegging av postkontor til Post i butikk. Det er vanskelig å se for seg dagens antall egendrevne postkontor uten bankplikt, sier Øverland.

Resultatet vil bli nye omdreininger for ansatte og nedbygging av ekspedisjonsnettet.

– Forslaget har motsatt effekt i forhold til de omstillingsplanene vi har, som eierne tidligere har gått inn for. Nå må vi gå raskere fram. Og trolig legge om hele ekspedisjonsnettet, sier Øverland.

Han poengterer at Posten og Postkom har hatt gode omstillinger i mange år.

– Vi har fått tid og midler til å gjøre gode omstillinger. Med dette forslaget får vi ikke tid til gode omstillinger, mener Øverland.

– Hva gjør Postkom nå?

– Vi må ta denne politiske diskusjonen. Framføre den på en god måte og beskrive konsekvensene for samfunnet og for ansatte. Alle som har drevet omstilling vet det er behov både for midler og tid, sier Øverland.

Avviser trenering

Han avviser kontant at Postkom har drevet trenering av omstilling i Posten.

– Vi har ikke hold ting kunstig i live og drevet trenering. Vi har tvert imot sett realiteten i øynene. Vi har hele tiden vært med på omstillinger, og bidratt på en god måte. Da synes jeg vi skal kreve tilbake ryddige og ansvarlige eiere. Ansatte i Posten fortjener ros, ikke overraskelser fra eierne, sier Øverland.

Han mener det er en særdeles dårlig investering å framskynde omstillinger i Posten.

– Ansatte har bidratt og bidratt og bidratt. Fram til nå har det statlige behovet for støttekjøp blitt redusert år for år. Da er det dårlig tilbakebetaling fra eierne om vi mister styringen på de gode omstillingene, poengterer Øverland.

Kutter mer enn ventet

At regjeringen legger opp til større kutt i støttekjøpene enn ventet, vil få konsekvenser for de ansatte. Posten Norge har ansett at konsernet har behov for støttekjøp på 179 millioner. Kuttene er derfor dramatiske. Siden 2010 har staten kuttet i statlige støttekjøp med 408 millioner kroner.

Samtidig som regjeringen kutter i støttekjøpene, forslås et utbytte for neste år på 156 millioner kroner. En økning på 18 millioner.

Øverland ser ikke på kuttet i overføringer og høyere utbytte som problematisk i seg selv.

– At de statlige overføringene minsker for hvert år viser at vi er på rett vei i omstillingen. Jeg vil si at det hadde vært helt suverent om vi kunne opprettholde dagens tilbud, service og kvalitet, og kunne kommet dit uten å trengte statlige overføringer, understreker Øverland.

Derimot er han lite fornøyd med at regjeringen legger inn føringer i statsbudsjettet som han mener setter omstillingsviljen i fare.

Vil fjerne bankplikten

Regjeringen skriver nemlig i statsbudsjettet at etterspørselen etter banktjenester i postnettet er sterkt redusert i forhold til for noen år siden. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram forslag om endringer i Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i postnettet tidlig i 2012.

Samtidig legger regjeringen til grunn at dette vil føre til en betydelig reduksjon i behovet for statlig kjøp av banktjenester for 2012 sammenliknet med inneværende år.

Forskutterer

Postkom mener regjeringen nå forskutterer at bankplikten vil bli opphevet. Samferdselsdepartementet har foreslått å fjerne konsesjonsbestemmelsen om bankplikten. Det forslaget er nå ute til høring. I statsbudsjettet levnes liten tvil om at regjeringen legger opp til å fjerne nettopp denne plikten. En av begrunnelse for reduksjon i støttekjøp er bankplikten, som regjeringen kalkulerer beløper seg til 56 millioner kroner for neste år. En reduksjon på 135 millioner kroner i forhold til fjorårets statsbudsjett.

– Jeg må ta regjeringens forslag til etterretning, men er grunnleggende uenig i den politiske beslutningen og prioriteringen som regjeringen legger til grunn, sier forbundsleder Odd Christian Øverland.

Posten vil ha frie tøyler

Posten har hatt ønske om å slippe bankplikten. For Øverland er dette lett å forstå.

– Det er ikke så vanskelig å forstå dette. Posten har en forretningsavtale som gir tap på hver transaksjon, sier Øverland.

Sett ut fra bedriftens ståsted mener Øverland at fjerning av bankplikten setter Posten i en bedre forhandlingsposisjon i forhold til banker.

– Posten vil da kunne si, dere må betale det det koster ellers dropper vi tjenestene, poengterer Øverland.

Samtidig legger han ikke skjul på at en slik forretningsmodell trolig vil bety tap av arbeidsplasser.

Frykter klasseskille

Men Øverland er bekymret for mer enn arbeidsplasser. Han etterlyser hvordan Regjeringen skal sikre at grupper i samfunnet ikke faller utenfor tilgangen banktjenester.

– Vi må sikre at alle fortsatt kan ta ut penger og betale regninger, sier Øverland.

Postkom har bedt regjeringen om å utrede problemstillingen, men har ikke fått svar. Øverland frykter nemlig klasseskille på banktjenester.

– Fjerning av bankplikten vil definitivt kunne skape et klasseskille. For å være en del av samfunnet, må en kunne få utført banktjenester. Ha et sted å plassere penger og å betale regninger, sier Øverland.

Uønsket av forretningsbanker

Han poengterer at noen som bruker Posten til banktjenester er mennesker som forretningsbankene ikke vil ha som kunder. Øverland mener Regjeringen risikerer å si ja til at grupper mister muligheten til å betale sine regninger, og dermed faller helt utenfor.

– Forsvinner bankplikten, risikerer folk å havne i situasjon der de ikke får mulighet til å betale sine egne regninger. Dette gjelder de svakeste gruppene i samfunnet, hjemløse og for eksempel folk som ikke har norsk statsborgerskap, framhever Øverland.