– Vi holder hendene trygt på rattet, men er klare til å handle hvis det skulle bli behov for det, sa finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) etter at han torsdag presenterte regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

For mens europeiske land sliter med stor statsgjeld og USA sliter med stor arbeidsledighet og lav vekst, er situasjonen en helt annen i Norge.

– Isolert sett ser bildet bra ut for Norge, men den internasjonale uroen har økt vårt behov for å holde tilbake pengebruken, sier Johnsen.

Neste år vil derfor regjeringen bruke mindre oljepenger. Det oljekorrigerte underskuddet, eller den summen som faktisk blir overført fra Oljefondet og rett inn i statskassa blir på 120,2 milliarder kroner. Bruken av oljepenger øker reelt med nesten 10 milliarder fra i fjor, men det utgjør 2,4 milliarder kroner mindre enn det handlingsregelen legger opp til.

– Vi har høy beredskap og må hele tiden være oppdatert på situasjonen for å være i stand til å handle raskt hvis situasjonen krever det. Jeg mener dette budsjettet er godt tilpasset situasjonen, sier Johnsen.

– Passe stramt

Toppene i arbeidslivet og storbankenes sjeføkonomer er i grove trekk enig med finansministeren i at oljepengebruken ligger der den bør ligge.

– Regjeringen leverer den nødvendige stramhet. Oljepengebruken er under handlingsregelen og utgiftsveksten holdes under kontroll. Dette er hovedgrep vi er fornøyd med, sier NHO-sjef John G. Bernander.

Hans motpart LO-leder Roar Flåthen betegner det rødgrønne budsjettet som et balansert budsjett, mens makroøkonomene i DnB NOR og Nordea beskriver budsjettet som nøytralt. Fremskrittspartiet mener derimot at regjeringen burde bruke mer av oljepengene og at det er rom for et mer ekspansivt budsjett.

– Budsjettforslaget gir inntrykk av at regjeringen mener det er krise i norsk økonomi. Det er det ikke. Norge har penger, arbeidskraft og et stort behov for investeringer, sier Frp-leder Siv Jensen.

Økte trygdeutgifter

Selv om regjeringen strammer inn på bruken av oljepenger passerer for første gang statens samlede utgifter vel 1.000 milliarder kroner. Mer enn halvparten av utgiftsøkningen fra i fjor skyldes økte trygdeutgifter. De store barnekullene fra etterkrigsårene når pensjonsalderen, og veksten i folketrygdens ytelser legger et stort beslag på handlingsfriheten i budsjettet.

Også terrorangrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli har satt sitt preg på budsjettet

– Det er en historisk satsing med 2,2 milliarder kroner til samfunnssikkerhet. Halvannen milliard går til nødnettet. Dette har mange satt fingeren på etter 22. juli, og det ville vært en unnlatelsessynd å ikke gjøre noe, sier finansministeren.

Kommunene klager

Regjeringen setter av blant annet penger til 1.500 nye sykehjemsplasser og dagaktivitetsplasser for 5.000 demente og til tiltak for å få flere unge, uføre i jobb. Samhandlingsreformen får om lag 740 millioner kroner til oppfølging av reformen i 2012. Samtidig foreslår regjeringen å overføre rundt 5,6 milliarder kroner fra regionale helseforetak til kommunene for å betale for bruk av spesialisthelsetjenester.

Landets kommuner får en økning på 5 milliarder kroner neste år, hvorav 3,75 milliarder kroner er økte frie inntekter. Kommunenes interesseorganisasjons KS mener at det vil tvinge fram kutt i tjenestetilbudet, mens opposisjonen kritiserer budsjettforslaget for å være forutsigbart.

– Høyre ser også behovet for et stramt budsjett, men Norge har handlefrihet som bør brukes mer målrettet på omstilling, forskning og vekst, sier nestleder Jan Tore Sanner.

Det kommer også skarp kritikk mot regjeringens satsning på forskning. Venstre-leder Trine Skei Grande kaller budsjettet for en skandale på områdene forskning og utdanning.

– Dette er regjeringens sjuende budsjett, men heller ikke dette budsjettet løser framtidas utfordringer. Viljen mangler til å satse på kunnskap, forskning og høyere utdanning, sier Grande. (ANB-NTB)