Palestinas økonomi er fastkjørt
Ny rapport viser at donormidler fra utlandet kun tjener til å fastholde en status quo, som ikke hjelper palestinernes muligheter for å komme på fote.
Situasjonen er høyspent. Forleden ble Mahmoud Adel Tete, en 25-årig universitetsstudent, drept under nattlige sammenstøt med israelske soldater. De var kommet til stedet for å pågripe noen som angivelig hadde kastet molotovcocktails mot israelske biler ute på hovedveien, og soldatene ble straks omringet av sinte mennesker. Tete var personlig involvert i en helt annen sak, nemlig solidariteten med de palestinenske innsatte i israelske fengsler som sultestreiker i protest mot okkupasjonen.
– Konfliktene er mange akkurat nå, og de har en tendens til å krysse hverandre, for folk er desperate, sier Musa Abu Hashhash, som følger oss rundt.
Vi er i Al Fawwar, en palestinensisk flyktningleir i den sørøstlige utkanten av Hebron på Vestbredden. Det er en relativt liten leir, med bare knappe 9.000 beboere, men den er også blant de fattigste i et befolkningssegment som allerede befinner seg på bunnen av samfunnet.
– Alt smelter sammen, og jeg vet ikke hva det ender med, sukker Musa.
Strukturell skade på økonomien
Denne måneden har Verdensbanken offentliggjort en rapport som advarer om at den politiske stillstanden og de israelske restriksjonene nå har ført den palestinske økonomien dit at det påvirker dens konkurransedyktighet på lengere sikt.
– Israelske restriksjoner på palestinernes økonomiske aktiviteter er ikke blitt hevet for å tillate palestinerne å bygge en bærekraftig økonomi. Den israelske okkupasjonen forblir den største hindringen for framskritt, sa utenriksminister Espen Barth Eide tirsdag kveld på et pressemøre i Brussel, hvor han hadde deltatt i et møte i AHLC – gruppen, som koordinerer donorstøtten til det palestinske selvstyret.
Møtet var sammenkalt for å drøfte Verdensbankens rapport, og EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske sjef, Catherine Ashton, benyttet anledningen til å understreke situasjonens alvor.
– Men rapporten sender også klare signaler til donorlandende om at uten politisk handling er pengene deres til ingen nytte, sier den palestinske forretningsmannen og aktivisten Sam Bahour fra Ramallah på Vestbredden.
Så vidt han vet er det første gang Verdensbanken har belyst de økonomiske langtidsvirkningene i en rapport, og det er ikke videre behagelig lesning.
– Rapporten sier klart at så lenge donorlandene kun investerer i status quo, så gir de Israel råderom til å påføre den palestinske økonomien en permanent strukturell skade, legger han til. – Det er et budskab til tredjeland om å få ut fingeren og gjøre noe.
Ramallah er en boble
Verdens oppmerksomhet har gjennom lengre tid vært rettet mot gatebildet i Ramallah, hvor selvstyret holder til. Omfattende nybygging, mange unge og smarte virksomheter og et blomstrende caféliv har gitt inntrykk av et samfunn i oppblomstring. Tallene viser at Vestbreddens palestinenske økonomi vokste med 15 % mellem 2008 og 2011, men man skal ikke så langt vekk fra byen for å se at den er en boble, som Sam Bahour beskriver det, og at virkeligheten lengre ute på Vestbredden er en helt annen.
– De høye veksttallene skyldes samarbeidet med israelerne som ut over den sikkerhetsmessige siden av saken, har ligget konsentrert i Ramallah, forklarer Musa ute i Al Fawwar. – Veksten har aldrig nått hit ut.
Utenfor Ramallah lever palestinerne med restriksjonene. Økonomiske transaksjoner og helt enkel varetransport fra by til by er forbundet med store vanskeligheter, og det har blant annet hatt til resultat at utenlandske investorer nesten utelukkende har plassert sine penger i Ramallah, hvor for forholdene er litt lettere.
Industrien på retur
Rapporten viser hvordan de fortsatte israelske restriksjonene har ført til en deindustrialisering av store deler av den palestinske økonomien. Industriens andel av Vestbreddens bruttonationalprodukt er falt fra 18 % i 1995 til 11 % i 2011. Tar man høyde for veksten i økonomien betyr det at industrisektoren reelt har stagnert i denne perioden.
Samtidig har den palstinske industrien endret seg, noe som også skyldes ytre omstendigheter. På grunn av restriksjonene har det vært forbundet med store vanskeligheter å innføre ny teknologi, akkurat som innførsel av råvarer og eksport av ferdige produkter som regel er et byråkratisk helvete. Industrien i dag er derfor karakterisert av simple produkter med dårlig inntjening og basert på lokale råvarer – det være seg steinbrudd, møbler i den billige enden av prisskalaen, pakkematerialer og keramikk, som alt sammen overlever med et foreldet og nedslitt produksjonsapparat.
– Tidligere var Hebron hjem for en omfattende produksjon av kvalitetssko, husker Musa. –Det er det ingenting igjen av, og de faglærte arbeiderne i den sektoren har måttet ta ufaglært arbeide i andre sektorer, hvis de da ikke er helt uten sysselsetting.
Tallene taler for seg selv. Ifølge rapporten var den palestinske arbeidsløsheten i fjerde kvartal av 2012 steget to prosentpoeng i forhold til samme periode året før – til 22,9 %. For Vestbredden isolert var tallet 18,3 %, mens det for Gazastripen fortsatt er blant de høyeste i verden med hele 32,2 %. Og det er bare de offisielle tallene.
Med til det dystre bildet hører også at eksportens andel av den palestinske økonomien er tilsvarende falt fra 10 % i 1996 til 7 % i 2011, noe som er et av de laveste tallene i verden. Og hovedparten av eksporten går til Israel, mens de tidligere i langt større grad nådde ut på verdensmarkedet.
Manglende donormidler
Det som for alvor har skapt ny oppmerksomhet om palestinernes alvorlige økonomiske forhold, er urolighetene, som bølget på Vestbredden tidligere i år. Den ytre anledningen var den lokale misnøyen med det palestinske selvstyret, og dets manglende evne til å innfri sine økonomiske forpliktelser.
Det skyldes at donormidlene fra de rike arabiske oljeøkonomiene stort sett er tørket inn. De har typisk valgt å kanalisere pengene andre steder, til for eksempel Egypt, der behovet for stabilitet er avgjørende i kjølvannet av de politiske omveltningene. Og det fikk i januar selvstyret i Ramallah til å bebude at halvdelen av samtlige knapt 70.000 offentlig ansatte måtte avskjediges, fordi det ikke lenger var penger til lønninger.
– Det fikk snøballen til å rulle, forklarer Sam Bahour. – Flere og flere innså at den økonomiske veksten var kunstig, og så bredte urolighetene og misnøyen seg i flere forskjellige retninger, som vi har sett det i Al Fawwar i disse dagene. Boblen er bristet.
Det store spørgsmål er nå hvor utviklingen vil føre hen. Et av samtaleemnene på Vestbredden er den nye israelske regjeringen som ble presentert samtidig med møtet i AHLC, etter at israelerne gikk til Knesset-valg 22. januar.
– Jeg frykter det verste, sier en mann ved navn Muhammed, som er lærer på skolen i AL Fawwar. – Det er en regjering med en klar sosial dagsorden, men den er rettet utelukkende mot israelske behov. Sikkerhetspolitisk ligger den nye regjeringen langt til høyre og den gir ikke mye håp om ny fredsdialog.
– Det skal langt større oppmerksomhet omkring å få fjernet hindringene for vekst i palestinernes private næringssektor, tilføyer rapporten.
Dette kan man virkelig snakke om når det gjelder flyktningleiren. Her er det ingen offisielle tall for arbeidsløsheten, men alle vet at den er kjempehøy.
– Det er ingen produksjonsvirksomheter her på stedet, slutter Muhammed. – Før i tiden dro folk på arbeid i Israel, men det kan man ikke lengre, og i Hebron, rett ved siden av, er det heller ikke noe å dra til. Jeg håper at verden etterhvert vil forstå at det ikke hjelper noe å sende penger til Ramallah, mens vi her sitter med hendene i fanget.
Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin