Harald Henmo/Magasinet for Fagorganiserte

harald.henmo@lomedia.no

Operaens spektakulære scene kom virkelig til sin rett i åpningsmusikalen "Hjulet", der bygningsarbeideren Per Ivar sovner i hengekøyen og blir liggende i to uker.

På de to ukene rekker han å drømme seg gjennom en rekke skremmende scener: På arbeidsplassen er det polakker som har fått tilbud om to måneder på jobb - og én dag fri. Per Ivars slabbedask av en sønn skulker jobben, og skjønner ikke hvorfor far maser om disse fagforeningsgreiene. (Dette ble framført i en rockelåt som faktisk fikk applaus i salen!).

Kos, kos, kos

Per Ivars kone og datter er shopping- og feriegale, og synger om "kos, kos, kos".

Mens sykehuset han havner på er bemannet av selvutnevnte "medisinske leiesoldater", som synger om "anbud, anbud, anbud".

Mot alle sammen prøver Per Ivar å framheve "Hjulet", det som binder oss alle sammen. "Vi må ikke glemme hvorfor vi har det koselig," prøver han seg.

Samklang og samhold

Det er først når faren kommer til syne i drømmen, at Per Ivar får forståelse. Far forteller om hvordan landet ble bygget, gjennom viktige seire som den første tariffavtalen, 8-timersdagen, og stemmerett for kvinner.

Og generasjonene ble bundet sammen da en ung gutt til slutt kom og ledet allsangen om "samstemt, samvær, samklang, samhold". Som det het i sangen. "Sammen er vi et vi".

Applausen tordnet i operaen - og så kom forbundslederens åpningstale.