HÅVARD SÆBØ

has@lomedia.no

Polakkene skulle ønske de hadde fått besøk av Rune Tønnesen og Geir Kaasa tidligere. Når de får se Fellesforbundets brosjyrer som viser at lovfestet minstelønn i bygg er 163 kroner timen pluss diett, blir de sinte og oppgitte.

– Han har lurt oss, fnyser den arbeidende formannen som regner ut at månedslønna på 24.000 kroner bare blir 97 kroner timen når han jobber 247 timer i måneden. For resten av laget er lønna beskjedne 50 kroner timen.

– Jeg kan matematikk! De billigste hyttene vi har bygget, går for over 3 millioner. Utbyggeren trenger bare å selge et par stykker, så har han dekket inn alle utgiftene, sier han.

Alle materialene kommer fra Øst-Europa. Alle snekkerne bortsett fra en, er ferdige med Norge, og vil hjem. Selv om lønna er det dobbelte av hjemme i Polen, har det vært et umenneskelig slit å bygge hytter vinterstid på fjellet.

Milliongevinst

To dager i fjellheimen med organisasjonsarbeider Rune Tønnesen og regionalt verneombud Geir Kaasa avdekker at det er mye som er riv ruskende galt når nye hyttebyer skal opp i ekspressfart: Utbredt sosial dumping, ingen sikkerhet og mange byggefeil. Bakmennene sitter igjen med milliongevinst på de tvilsomme byggeprosjektene.

I Rauland treffer vi det eneste norske snekkerlaget.

– Hyttekællen ville ha helnorsk hytte. Men dette blir den første og siste hytta vi setter opp her inne, sier snekker Jarle Nordjordet.

– Hvorfor det?

– Se deg rundt. Her er det totalt kaos. Søppel og rot, bålbrenning og ingen sikkerhet. Kan det være lov å holde på slik, spør han verneombudet, som forsikrer at det ikke er lov, men at det er vanskelig å få gjort noe med det:

– De uffer seg når jeg kommer på byggeplassen, men ler når jeg går. Selv om jeg beordrer stans eller utbedring av sikkerhetsrutiner, er arbeidet i gang igjen så snart jeg er ute av syne, sier Kaasa.

Laget for å lekke

Snekkerkollega Trond Hove er oppgitt over kvaliteten på de østeuropeiske hyttene.

–Se her, sier han og graver litt i grusen på nabohytta:

Ingen isolasjon i sålen. Luftinga oppe under taket er garantert å fyke full av snø. Takkonstruksjoner som er laget for å lekke og skape problemer for dem som slår til og kjøper nyoppført hyttedrøm i Rauland.

Byggefeil som koster

Noen hundre meter lengre oppe i lia står det en bil fra selskapet Recover, selskapet som kommer inn og rydder opp når det er skader på hus og hjem.

– Her river vi opp hytta, nesten før den er ferdig, sier Jan Svalastog.

Han røsker opp det flunkende nye parkettgulvet. Inne lukter det mugg og råte.

– Under snøsmeltinga kom det leirvann rett inn utgangsdøra og la seg på hele gulvet i første etasje. Dårlig grunnarbeid, sier han.

– Det er fint for oss, men fælt for dem som har kjøpt ny hytte. Det er mange hytter her som kommer til å lide samme skjebne, men det slår likevel ikke et hyttefelt på Haukeli. Der ble det bygget 100 bad uten membran. Det blir mye jobb for et firma som vårt. Mange nye hytter har en elendig standard. Jeg ville ikke kjøpt ei hytte i fjellheimen som er nyere enn 15 år, sier Jan.

Brenner søppel

Hyttene står tett i tett oppover lia. For å maksimere fortjenesten, er det skviset inn så mange hytter som mulig. Skjermet privatliv er ikke inkludert i prisen på fire millioner. Det hamres og dures. Søppelhaugene med kapp og plast brenner liflig og fyller himmelen med svart røyk.

– Miljøkriminalitet, sier Kaasa.

– Det er klart at når disse konkurrerer med seriøse aktører som leier både container og stillas, blir konkurransen urettferdig. Ta et bilde av han der i stigen!

– Hva er galt med det?

– Det er ikke lov å bruke stige. Her skal det være stillas. Ser du hva han holder på med? Han sveiser membran på taket. Lurer på om han har sertifikat for det?

Lyver om lønn

Mens Kaasa sjekker den totale mangelen på sikkerhet, presenterer Tønnesen seg, og sier han er der for å hjelpe dem hvis de får problemer med sjefen, eller noe annet. Han spør etter timelønn, og om de får feriepenger.

– 20 euro, kommer det kjapt fra den litauiske tømreren.

– Og feriepenger?

Pause.

– No!

– 20 Euro - det stemmer ikke. Når svaret kommer så kjapt, er det innlært. De forteller oss bare det de har lært å si, fnyser Tønnesen.

Han deler ut brosjyrer og ber dem ringe eller maile hvis det er noe, men understreker at de må melde seg inn i Fellesforbundet hvis de ønsker hjelp. En arbeider i Safety Bygg i Vågsli har ikke fått lønnsslipper, og har mistanke om at sjefen ikke har betalt inn skatt. Han ønsker å melde seg inn for å få hjelp.

Mangler sikring

Tønnesen og Kaasa forteller om episoder hvor østeuropeerne kaster alt de har i hendene og løper til skogs når de ser dem nærme seg byggeplassen. Tak-arbeid uten sikring er gjengangeren.

I løpet av de drøyt 10 årene de har patruljert i fjellheimen, har ting blitt bedre, men ikke mye. Det er for få kontroller fra Arbeidstilsynet. Dessuten samarbeider etatene for dårlig. Da er det lett å snike seg unna lover og regler.

– For ikke lenge siden traff vi på noen greske kokker som drev på oppi her. De synes det var morsomt å snekre, men bare én av dem hadde erfaring med snekring. Det var ikke så vanskelig å se hvem det var. Det var han som nesten ikke hadde fingrer igjen på hendene, sier Rune Tønnesen.