Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

erlend.angelo@lomedia.no

– Representantskapets innstilling er pinglete, sier Anne Rønningsbakk fra avdeling 850, Grafisk Midt-Norge.

Pakkeriansatte Rønningsbakk er på sitt første landsmøte i sitt nye forbund. Hun er ikke imponert over representantskapets innstilling når det gjelder heltdi/deltid-problematikken.

– Deltidsansatte behandles som mindreverdige i arbeidslivet. Fellesforbundet må være mer aktive i kampen for heltidsansatte, sier Rønningsbakk, som selv en tid hadde fem forskjellige jobber på samme tidspunkt.

Vil styrke lovverket

Alle tre som møtte Magasinet i en kort pause i landsmøteprogrammet, ønsker en lovfestet rett til heltid. I dag heter det i Arbeidsmiljøloven at arbeidstaker skal ansettes fast, og at arbeidsgiver skal drøfte med tillitsvalgte bruken av midlertidig ansatte.

Dette syndes det mot gang på gang, derfor trengs det en styrking av lovverket, mener trioen.

– Ett virkemiddel kan være å følge forslaget fra avdeling 25 i Stavanger, hvor man får overtid på alt arbeid utover den stillingsbrøken man har. I dag får man jo overtid først etter at man har jobbet tilsvarende 100 prosent, selv om man er ansatt i en mindre stilling. Får man overtid ut fra stillingsbrøk, vil det gjøre det mindre fristende for arbeidsgiverne å ansette så mange i deltid, mener Hege Skulstad Espe fra avdeling 44 i Sandnes.

Dette forslaget har representantskapet gått i mot. Det samme med lovfestet rett til heltid. Utover det støttes "intensjonen i de øvrige forslagene".

– Vi må gjøre mer, sier Rønningsbakk.

Tilgjengelige døgnet rundt

Randi Stenseth fra Oslo Hotell og Restaurantarbeiderforening jobber med denne problematikken hver dag. Og opplever at deltidsansatte presses til å jobbe mer enn stillingsbrøken tilsier.

– Deltidsansatte må være frisk og rask, hele tiden. Arbeidsgiverne spekulerer i deltidsstillinger og -ansatte, mener Stenseth.

– De ansatte må tegne seg på forskjellige lister, gjerne forskjellige jobber, for å få det til å gå rundt. Dermed argumenterer arbeidsgiverne med at "dette vil jo de ansatte." Dette går ikke, supplerer Skulstad Espe.

– Det er tungt arbeid å kreve større stillingsbrøker. Arbeidsgiverne trenerer og trenerer, og kommer med forslag gjerne dagen før vi skal i retten, fortsetter Stenseth.

Ikke et kvinneproblem

Det var i hovedsak kvinnene som talte for de deltidsansatte. Og det var kanskje ikke tilfeldig?

– Dette er nok verst i tradisjonelle kvinneyrker, men det er like vanskelig for menn som sliter med denne problematikken. Og det blir stadig flere menn som opplever dette også, så dette er ikke en kvinnesak, understreker trioen.

Cirka 70.000 regnes som undersysselsatte i dag, det vil si jobber ufrivillig deltid. Det er omtrent like mange menn og kvinner som ønsker å jobbe mer.