Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

Forbundsleder Arve Bakke har tilsynelatende ennå ikke gitt opp håpet om å få landsmøtet til å si ja til EUs omstridte vikarbyrådirektiv. Da han talte mandag morgen, argumenterte han sterkt for at det er viktig for Norge at land der faglige rettigheter står svakere kan dra nytte av EUs direktiver på arbeidslivsfeltet.

Må innfri for å unngå veto

For tilhengerne av direktivet har det viktigste argumentet vært at direktivet innfører et prinsipp om likebehandling av innleide og fast ansatte.

- Prinsippet er bra, men ikke tilstrekkelig for oss. Praksis er avgjørende, sier Bakke. Han listet opp en rekke avklaringer som statsminister Jens Stoltenberg må komme med når han besøker landsmøtet i morgen. Det går på innsynsrett for tillitsvalgte i innleiebedrifter, solidaransvar for innleiebedrifter, styrking av tilsynsmyndighetene og kollektiv søksmålsrett. De konkrete bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse var ikke på lista Bakke utfordret statsministeren på.

Forbundslederen kommenterte ikke argumentet som mange kom med lørdag, om at Norge fritt kan innføre disse ordningene uten å implementere EU-direktivet.

- Dersom han ikke er enig med oss, da må innstillinga fra representantskapet trekkes, var beskjeden fra Bakke. I klartekst betyr det at Stoltenberg får et krav om veto mot direktivet fra det største forbundet i privat sektor dersom han ikke overbeviser landsmøtet om at det er trygt å gå for direktivet.

Tror ikke på garantier

Men spørsmålet er om det ikke uansett er for seint for Arve Bakke og ledelsen å unngå et vetokrav fra landsmøtet.

- Bakke var jo klar på at hvis ikke visse forutsetninger ligger til grunn, da vil det komme et klart svar fra landsmøtet. Men vi som har vært i salen vet jo at det vil komme et veldig klart svar. Det sier Per Bjørn Eriksen i forbundsstyret og avdeling 57, Nord-Rogaland.

Han sier at for hans del hjelper det ikke uansett hva Stoltenberg drar opp av hatten i form av garantier fra regjeringen om at norsk lovverk og tariffavtaler vil stå seg mot direktivet.

- Det avgjørende er at det er en domstol i EU som avgjør, og vi vet jo hva den står for i forhold til fagbevegelsen, sier Eriksen.

I debatten som fulgte ga flere uttrykk for samme holdning.

- Det sitter visst fortsatt noen i salen her som tror at Jens kan komme her og garantere noe som helst. Han kan si hva han vil for meg, jeg er uansett ikke villig til å gamle med faste ansettelser og et anstendig arbeidsliv, sa Knut Skåle.

- Dette kan de ikke snu

- Jeg tror ikke at garantiene fra Jens (Stoltenberg) vil holde, sier Jonas Bals fra Oslo Bygningsarbeiderforening.

Bals mener at det eneste kraftfulle argumentet som gjenstår for direktivtilhengerne er at med direktivet vil regelverk for likebehandling av innleide forankres tungre, så det blir mindre sårbart overfor en høyreregjering.

- Men jeg tror ikke det holder. Stemningen er så entydig. Bemanningsselskapene oppleves som et så stort problem av så mange som er her på landsmøtet og ute blant tillitsvalgte og medlemmer at det er et stort ønske om å sette ned foten så kraftig som mulig.

Hans kollega i foreningen Kjell Skjærvø sa at det som for ham og foreningen var blitt tungen på vektskålen i forhold til direktivet var det pålegget som gis om å gå gjennom innleiebestemmelsene i både lovverk og tariffavtaler. Bare såkalt allmenne hensyn kan rettferdiggjøre at man legger begrensninger på bemanningsbyråene.

- NHO sier rett ut at vi ikke kan ha både direktivet og arbeidsmiljølovens paragraf 14-12 om innleievirksomheter. Vi kan være ganske sikre på at NHO ikke kan komme seg fort nok til ESA (overvåkingsorganet for EØS-avtalen) og Efta-domstolen dersom direktivet innføres, sa Skjærvø.

- Er det tilrådelig å implementere direktivet i den situasjonen? Jeg tror ikke det, la han til.