ARNE BJØRNDAL

frifagbevegelse@lomedia.no

«¡España, mañana, será republicana!» (på norsk: Morgendagens Spania må bli republikansk) lød det taktfast gjennom gater og over torg, mens folk vinket med det røde, gule og fiolette flagget fra den spanske republikkens dager på 1930-tallet.

Bare på Puerta del Sol i Madrid deltok 10.000 mennesker, mens markeringene i Barcelona samlet 5.000 mennesker, alt ifølge spansk politi som ikke akkurat er kjent for å overdrive.

Felipe – konge 18. juni

Det var flere spanske grupper og politiske partier som stod bak mandagens demonstrasjoner. Blant annet deltok partiene Izquierda Unida (Forente venstre) som også sitter i det spanske parlamentet og vinneren fra EU-valget forrige søndag, nykommeren Podemos («Vi kan»)

Selv om grunnloven ikke sier noe som helst om at regenter kan abdisere når de finner det for godt, har de to store partiene i spansk politikk, regjeringspartiet Partido Popular (PP) og sosialistene i PSOE blitt enige om å gjennomføre raske og nødvendige lovendringer slik at det ikke skal oppstå noe politisk vakuum i landet. Allerede 18. juni vil derfor kongens eneste sønn bli kronet til ny konge under navnet Felipe VI.

Ny fart på spansk venstreside?

Det er flere ting som tyder på at spansk venstreside har begynt å røre på seg etter nærmest å ha vært svimeslått i flere år av økonomisk krise, arbeidsløshet, lønnskutt og kutt i skole- og helsevesen og andre sosial goder.

Da Spanias ferskeste politiske parti for fire måneder siden kunngjorde at Podemos ville stille liste ved valg til nytt EU-parlament 25. mai, løftet Partitoppene i PP og PSOE knapt på øyelokkene. Ingen regnet med at Podemos kunne utfordre de to store partiene i spansk politikk.

Men etter at siste stemme var talt opp, hadde Podemos fått drøyt 1,2 millioner stemmer og 7,9 prosent oppslutning. Partiet var plutselig Spanias fjerde største parti med fem representanter i det nye Europaparlamentet.

Krise hos sosialistene

Som en direkte følge av valgfiaskoen, varslet sosialistenes leder Alfredo Pérez Rubalcaba at han går av og at ny leder skal velges på ekstraordinær partikongress i juli. I forhold til forrige valg til EU-parlamentet mistet PSOE drøyt 2,55 millioner stemmer!

En som kanskje burde vurdert å gjøre noe tilsvarende, er PPs statsminister Mariano Rajoy. Men til tross for et enda større stemmetap enn PSOE – minus 2,6 mill. stemmer – trekker Rajoy knapt på skuldrene.

Hvem er Podemos?

Vi må tilbake til 2011 for å finne svar på hvem som står bak Podemos. Den våren okkuperte tusenvis av spanske ungdommer, de såkalte «Indignados» («de indignerte»), Puerta del Sol i Madrid og en rekke andre torg og plasser i de største spanske byene.

Protestene rettet seg mot korrupsjonen, kutt og nedskjæringer.

Så ble det stille. Hva hadde skjedd med Los Indignados? Orket de ikke mer?

Nå er Los Indignados tilbake, og i spissen for det nye partiet står lederen, universitetslektoren i statsvitenskap, Pablo Iglesias (35):

– Vi skal bli et alternativ til den politiske klassen, sier Iglesias til avisa El País. Det første Podemos planlegger å gjøre er å kutte EU-parlamentarikernes lønn fra 8.000 euro til 1.930 euro i måneden.

Om partiet blir stort i spansk politikk, vil partiet fordele velstanden bedre, innføre maksimumslønn, 35-timers arbeidsuke, pensjonsalder på 60 år og reformer som setter bankene i folkets tjeneste.

Nok av ting å ta tak i

Lite har blitt bedre siden den økonomiske krisen rammet Spania. Arbeidsledigheten er rekordhøy og har bitt seg fast på drøyt 25 prosent. Ledigheten blant ungdommen er mer enn dobbelt så høy.

Tusenvis av spanske familier har blitt kastet ut av boligene sine fordi de ikke klarer å betale avdrag på huslånet, fordi de ikke har jobber. Bare i fjor ble knapt 40.000 spanske familier kastet på gata. Fattigdommen øker og mange sulter.

Fusk og fanteri

Jevnlig avsløres det at politikerne har mottatt bestikkelser og svarte penger. Både helseminister Ana Mato og statsministeren selv, Mariano Rajoy, har i følge eks-partikassereren Louis Bárcenas mottatt penger fra partiets uoffisielle partiregnskaper. Dette er penger som politietterforskerne mener stammer fra korrupsjon.

Det står ikke særlig bedre til blant sosialistene. Tidligere minister for offentlig arbeider, PSOEs Magdalena Álvarez, er mistenkt for å ha forsynt seg kraftig av offentlige penger som var ment som pensjonsbidrag til bedrifter som måtte si opp folk på grunn av krisa. Tar vi med at både kongehuset og Spanias største fagforening, UGT, og flere banker også er tatt i økonomisk fusk og fanteri, er ringen nærmest sluttet.