BJØRNM ERIK DAHL/ANB

bjorn.erik.dahl@anb.no

Den nye avtalen mellom Utdanningsforbundet og kommunenes interesseorganisasjon KS medfører at lærerne skal være på skolen i minst 7,5 timer hver dag.

Men det knytter seg stor spenning til uravstemningen senere i måneden. Mange lærere har rast mot spesielt endringene i arbeidstidsordningene.

– Læreravtalen har blitt det store stridstemaet i dette tariffoppgjøret. Det er ikke underlig med tanke på de provokasjonene som KS kom med i vinter, og den massive motstanden de ble møtt med, sier Unio-leder Anders Folkestad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Utdanningsforbundet er Unios største forbund, og i vinter brygget det opp til storm da KS ville utvide lærernes arbeidsår med opptil seks uker.

– Det er bra at det er engasjement, og det er helt legitimt at lærere reagerer kraftig på det de oppfatter som forverringer. KS må ta innover seg den mistilliten vi nå ser. Folk må stemme nei hvis det er det de mener er riktig, sier Folkestad. Selv tror han det blir flertall for avtalen.

– Etter det man kan lese på sosiale medier, så virker det som om enkelte lærere nærmest ser på dette som en meningsmåling om enkelte elementer i læreravtalen man ikke liker. Man kan ikke forkaste enkeltelementer, dette er ja eller nei til en hovedtariffavtale. Så må man leve med at den mobiliseringskraften som var bygget opp mot KS og store endringer brukes til å mobilisere mot det jeg mener er mindre endringer og også eget forbund, sier Unio-sjefen.

– Et nei er ikke bare et nei til 7,5 timer binding, det er et nei til hele avtalen. En streik på dette grunnlaget er et risikoprosjekt, fordi hele tariffavtalen åpnes igjen. Hvis det ender opp i rikslønnsnemnda etter tvungen lønnsnemd, er det ikke gitt hva resultatet blir, legger han til.

Lektorlaget og Skolenes Landsforbund sa nei til forhandlingsresultatet, mye på grunn av punktet om 7,5 timers bundet arbeidstid.

– Men de skal også ha en avtale, så jeg er spent på om de streiker til slutt, slik de har varslet, sier Folkestad.

– Men det er ikke slik at forhandlingsutvalget har misforstått sitt eget mandat, for motstanden mot å endre noe som helst i arbeidstidsordningene var sterk?

– Det er mange som mener dette, og det blir uttrykt tydelig. Men det er slik i forhandlinger at man må ha noen strategier og gjøre noen praktiske grep. Her har Utdanningsforbundet valgt en mindre endring, for å sikre seg mot langt mer dramatiske endringer. KS ville ha seks ekstra uker, men fikk null. KS ville utvide styringsretten, men den ble innskrenket. KS ville ha lokal råderett over leseplikten, men fikk en sentral avtale. KS fikk 7,5 timer binding av arbeidstiden på ganske stramme vilkår, slår Unio-sjefen fast.