TERJE I. OLSSON

Det hjalp ikke med smigrende ros. Både forbundspresident Christian Wulff og forbundskansler Angela Merkel kom personlig til landsmøtet til IG Metall i Karlsruhe i forrige uke, og det var ikke måte på til ros. Spesielt Wulff, men også Merkel, roste IG Metall, verdens største fagforbund med nær 2,3 millioner medlemmer, for moderasjon og tilbakehold de siste årene. Dette hadde bidratt til å bringe Tyskland gjennom krisen, framholdt de to konservative toppolitikerne, og anbefalt fortsatt moderasjon.

Men nå vil tyske jernarbeidere ha mer cash i lomma. Trass i finanskrise og eurokrise har tysk økonomi gått på høygir. Høy vekst og rekordhøye fortjenestemarginer i næringslivet har preget tysk økonomi de siste 3-4 årene. Baksiden av medaljen har vært framveksten av en enorm løvlønnssektor som har gjort Tyskland til det tyske fagforeningsledere kaller «verdenmester i lave lønninger». Det vil IG Metall nå ha slutt på.

Europeisk regjering

I hoveddokumentet fra landsmøtet, den såkalte «Karlsruher Erklärung», krever de en grunnleggende reform og demokratisering av EU og de europeiske institusjonene. IG Metall vil gjennom solidarisk samarbeid løse gjeldskrisen i enkelte av EUs medlemsland. Samtidig krever de at det på sikt dannes en demokratisk forankret, økonomi- og finansregjering i Europa.

Karlsruhe-erklæringen stiller også klare krav til politikerne om å sørge for nye regler som sikrer at bedriftene har plikt til å ansette lærlinger og praktikanter umiddelbart etter at læretiden/praksisperioden er over, og de forlanger innføring av omfattende minstestandarder for lavlønnssektoren, deriblant en minstelønn på 8,50 euro i timen (cirka 60 kroner). Vedtaket omfatter også en solidaritetspakt for områder som utdanning, forskning og utvikling og utvikling av infrastrukturen for å øke dynamikken i tysk økonomi.

Et viktig punkt gjelder skattesystemet. IG Metall ønsker høyere skatter for høytlønte, og de krever et helt nytt system for sikring av det framtidige trygdesystemet. I dag er en lang rekke grupper, fortrinnsvis høytlønte, utenfor det offentlige trygdesystemet. Selvstendige næringsdrivende, leger, tannleger, advokater, frilansere, embedsmenn og til og med forbundsdagspolitikerne har sikret seg gjennom private syke- og pensjonsordninger. Ved å oppta også disse gruppene i det offentlige trygdesystemet vil man på sikt sikre den framtidige finansieringen av systemet.

Omstridt gjeldsstøtte

IG Metalls sterke engasjement for å hjelpe gjeldstyngede land som Hellas, Irland, Spania og Italia, markerer en klar politisering av forbundet. I mange år har IG Metall primært vært opptatt av å verne om lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer, og holdt seg litt unna det politiske spillet. Nå går forbundet mer aktivt ut med politiske krav. Vel vitende om at mange tyskere ser med skepsis på at deres skattepenger skal havne i gjeldssluk som Hellas og Spania, sier Metall-lederen Berthold Huber at Tyskland har hatt så mange fordeler av euroen, at nå er det Tysklands tur til å gi noe tilbake.

Samtidig retter han knallhard kritikk mot turbo-kapitalismen og finanssjonglørene, og krever sterkere statlig styring. Han vil ha en «new deal», men den skal være grønn og basert på økologisk tenkning. Huber snakker om en ny «økologisk industriell revolusjon».

Samlet forbund

Landsmøtet startet forrige søndag og ble avsluttet lørdag, og har vist et samlet fagforbund. Metall-leder Berthold Huber ble gjenvalgt med 96,2 prosent av stemmene. Tilsvarende høye stemmetall ble det også for de andre tillitsvalgte.

Det er ingen opposisjon av betydning hverken politisk eller personellmessig. Den eneste sak av betydning, der ledelsen led nederlag, var en vedtektsendring om å redusere den valgte, heltidsansatte ledelsen fra sju til fem personer. Forslaget var et ledd i Hubers plan om å slanke toppen og satse ressursene lokalt. Konkret ville en slik reduksjon av toppledelsen betydd en omfordeling av cirka 160 millioner kroner fra toppen til aktiviteter lokalt.

Forslaget krevde to tredels flertall og falt med ytterst knapp margin. Motargumentene var mange. Ett av argumentene var at det ville medføre at et kvinnelig medlem av det konservative regjeringspartiet CDU ville miste sin plass i toppledelsen, men det gjorde hun uansett. Landsmøtet foretrakk nye og yngre folk inn i toppledelsen.

For Metall-ledelsen var nederlaget til å leve med. «Faglige eksistensspørsmål er andre», sier Berthold Huber.

Forbund i framgang

Den 61 år gamle Huber har ledet IG Metall siden 2007, og for første gang på 22 år kunne en Metall-leder fortelle landsmøtet at forbundet vokser. 5 600 flere medlemmer har IG Metall fått i løpet av det siste året – halvparten under 27 år. Slik vekst er det ingen andre fagforbund av betydning som kan vise til i Tyskland.

Økt medlemstall bringer også mer penger i kassen. I fjor var kontingentinngangen på hele 457 millioner euro eller cirka 3,6 milliarder kroner.

I årene framover er ungdom og kvinner hovedsatsingsområder for IG Metall. Og Berthold Huber er opptatt av IG Metall som organisasjon må utvikle og endre seg for å være attraktiv for nye grupper. Organisasjonen er «på mange måter strukturkonservativ», sier Huber.

Dårligere utsikter

Samtidig med at forbundskansler Angela Merkel fredag holdt sin hilsningstale til landsmøtet, offentliggjorde de fire store forskningsinstituttene i Tyskland sin såkalte «høstprognose» for den økonomiske utviklingen framover. Prognosen har stor betydning siden den legges til grunn ved behandlingen av statsbudsjettet og for neste års skatteanslag, og utsiktene er ikke gode.

For 2010 var den økonomiske veksten i Tyskland anslått til 3,7 prosent og 2,9 for inneværende år. Så sent som i vår regnet økonomene med en fortsatt vekst i tysk økonomi på rundt to prosent i 2012, men dette er nå redusert til 0,8 prosent. Hovedårsaken er at forskerne mener at euro-krisen kan utvikle seg til en ny bankkrise.

«Dette belaster i stigende grad og de tyske konjunkturene,» sier forskeren Roland Döhrn fra Rheinisch-Westfälische Institut für Wirtschaftsforschung (RWI) ifølge Berliner Zeitung.

Får forskerne rett, vil det selvsagt påvirke forhandlingssituasjonen når IG Metall på nyårets starter sitt hovedoppgjør.