Nordmenn betaler 31 milliarder kroner mer for maten enn våre naboer i Norden.

– Jeg mener at Brekk er mest opptatt av å få solgt norske landbruksvarer. Da er han avhengig av folks lojalitet og tillit. Han er mindre opptatt av at forbrukernes krav og interesser skal bli ivaretatt, sier seniorforsker Unni Kjærnes ved Statens Institutt for Forbruksforskning til VG.

Hun mener forbrukerne er pasifisert og at de ikke blir hørt, når de ber om bedre og andre varer, opphavsmerking eller større utvalg i butikkhyllene.

Kjærnes mener det er politikerne, og ikke matkjedene eller matindustrien, som har skylden for dyr mat i norske butikkhyller.

Fordyrer

Onsdag kommer dagligvarebransjen med sin egen vurdering av makten og problemet med høye priser for matkundene. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) har regnet seg fram at maten i Norge er 31 milliarder kroner dyrere enn i våre nordiske naboland.

Instituttsjef Ivar Pettersen mener landbrukspolitikken og importvern bidrar til å gjøre matprisene dyrere.

– Landbrukspolitikk og importvern fordyrer matprisene på flere ledd, i distribusjon og skjermede deler av matindustrien. Dessuten tyder mye på at importvernet og reguleringer i landbrukspolitikken også medvirker til at vi har begrenset utvalg av matvarer å velge mellom i butikken, sier Pettersen til VG.

Landbruksminister Lars Peder Brekk ønsker foreløpig ikke å kommentere rapporten eller kritikken.

15.000 kroner ekstra

Av de 31 milliarder kronene går 8 milliarder til beskyttelsen av det norske landbruket gjennom blant annet tollsatser. Det høye kostnadsnivået i Norge utgjør 13 milliarder mens 9,5 milliarder kroner er «uforklart», skriver Aftenposten.

For en norsk familie er ekstraregningen på mat beregnet til 15.000 kroner årlig, skriver Nationen. Avisa har ikke fått bekreftet om tallet er justert for at inntektsnivået er høyere i Norge.

Matkjedeutvalgets offentlige rapport ble lagt fram 13. april i år. Utvalget foreslo blant annet en egen ombudsmann for sektoren og en lov om god handelsskikk. En slik lov er noe Nilf ønsker å få stoppet.

Det er hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH) som har fått Nilf til å lage tilsvaret. Høringsfristen er satt til 1. desember i år.

På defensiven

Direktør ved Bygdeforskning i Trondheim, Egil Petter Stræte, sier til Nationen at dagligvarebransjen er på defensiven og føler seg presset til å komme med et motsvar.

– Da Matkjedeutvalget ble oppnevnt, var det et uttrykk for en maktkamp og et behov for å avdekke hva som foregår i verdikjeden. Hovedposisjonene i debatten er de som legger vekt på å ha en betydelig norsk matproduksjon, og som mener det trengs et politisk apparat rundt denne - og de som først og fremst er knyttet til dagligvareleddet. Sistnevnte har i betydelig grad blitt utfordret på maktposisjonen de har, sier Stræte.

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høyskolen i Hedmark og Markedshøyskolen, Bent Sofus Tranøy, skjønner ikke hva handelen har å frykte med mindre de har noe å skjule.

– Handelen er vant til å få det som de vil, og takler dårlig å bli utfordret. Så vidt jeg skjønner, vil de at ting bare skal fortsette som før, sier Tranøy som selv satt i Matkjedeutvalget. (ANB-NTB)