Partiet mener de fire store matvarekjedene har et spesielt ansvar for å ansette mennesker med funksjonshemninger.

– Jeg er lei av at en stor gruppe mennesker stigmatiseres og stenges ute fra arbeidslivet, sier Robert Eriksson (Frp), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

I et brev til ledelsen i NorgesGruppen, Coop, Ica og Reitangruppen ber han de fire store matvarekjedene gjøre sitt for å skaffe flere funksjonshemmede jobb.

Ulike arbeidsoppgaver

– Jeg ønsker ikke å stemple dem som verstinger. Tvert imot har de vist før at de kan være døråpnere, sier Eriksson til NTB.

Han mener kjedene har en egen mulighet til å ansette mennesker med nedsatt arbeidsevne.

– Det er mange ulike arbeidsoppgaver i bransjen og mange deltidsstillinger, sier han.

– Sløsing

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 323.000 funksjonshemmede står uten arbeid. 78.000 sier de er i stand til å jobbe og ønsker et arbeid. 22.000 av disse er under 30 år.

– Det er sløsing av den enkeltes og samfunnets ressurser. Norge vil også i framtiden mangle kvalifisert arbeidskraft, sier Eriksson, som understreker at politikerne ikke kan skape jobbene, bare legge forholdene til rette.

Mer enn to uker er gått siden han sendte brevet til dagligvarekjedene. Ennå har han ikke fått svar.

Ulike utgangspunkt

– Utfordringen tar vi på strak arm. Eriksson skal selvsagt få et ordentlig svar, sier informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop til NTB. Han tror imidlertid ikke det finnes noe fasitsvar på hva som ville gi flere funksjonshemmede jobb.

– Menneskene som plasseres i denne gruppen har veldig ulike utgangspunkt, så problemet er sammensatt. Løsningen finnes nok i et bedre samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – der Nav spiller en aktiv rolle, sier Kløvstad.

Han medgir at flere virksomhetene i Coop-gruppen har en vei å gå, men understreker at mange også er veldig flinke.

– En spesiell utfordring for oss er bygningsmassen. Mange av våre samvirkelag har gamle lokaler eller leide lokaler, og der er det ikke alltid så lett å legge forholdene til rette, sier han.

–Tiltaksplasser

Samtidig med forslaget til statsbudsjett, la regjeringen fram en egen sysselsettingsstrategi for mennesker med psykisk eller fysisk funksjonshemning.

Der foreslås det blant annet egne arbeidslivscoacher og 25 millioner kroner til et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd til arbeidsgiver.

– Tiltakene er skreddersydd for unge mennesker som står på terskelen til arbeidslivet. Det er en tragedie for den enkelte og dyrt for samfunnet når mennesker blir uføre i ung alder, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til NTB da hun presenterte strategien.

Honnør

Fremskrittspartiet gir Bjurstrøm honnør for tiltakene, men beskylder regjeringen for å ha utelatt det viktigste – nemlig flere tiltaksplasser.

– Regjeringens politikk henger ikke sammen, sier Eriksson.

Han mener regjeringen bør utvide adgangen til midlertidige ansettelser og sier dette vil senke terskelen for å ansette personer med nedsatt arbeidsevne. Frp ønsker også å utvide prøvetiden ved ansettelser fra seks til ni måneder, noe regjeringen også har avvist. Forslaget vinner ikke gehør hos alle på arbeidsgiversiden heller.

– Nei, det er ikke der skoen trykker, sier Kløvstad i Coop Norge. (ANB–NTB)