Simen Aker Grimsrud

Bjørn Halvorsen, leder i NTL Sentralforvaltningen, påpeker at det foreløpig ikke er lagt fram offisielle tall som stadfester sykefraværet.

- Vi venter at kvartalsrapporten for sykefravær kommer i desember. Vi er mildt sagt spente på tallene, sier Halvorsen.

Dugnadsånden har avtatt

Etter 22. juli har de ansatte i regjeringskvartalet måttet leve med stort arbeidspress. Ansatte har vært i sorg over tapet av gode kollegaer, samtidig som de har måttet jobbe hardt for å lande statsbudsjettet og avholde lokalvalg.

- Dugnadsånden var stor i ukene etter terrorangrepet, men den har naturlig nok avtatt. Departementsansatte har jobbet under et enormt press, samtidig som de har hatt kummerlige arbeidsforhold i midlertidige lokaler, sier Halvorsen.

Flere av departementene har flyttet inn i lokalene til underliggende etater.

- De ble tatt veldig godt imot i starten, men vi frykter det kan bli litt gnisninger etter hvert. Det er vanskelig for dem som har sine arbeidsplasser der, samtidig som også de departementsansatte kan føle at de tvinger seg på, sier Halvorsen.

Mange sliter

Ifølge lederen av NTL Sentralforvaltningen er det ikke bare ansatte som var på jobb da det smalt som har slitt psykisk etter at arbeidsplassen deres ble bombet, kollegaer drept og såret og kontorer knust.

- Vi har fått signaler om at også folk som ikke var til stede da det smalt sliter, sier Halvorsen, som mener det er flere grunner til det:

- Noen skulle ønske at de var der, så de kunne hjulpet til. Andre går og tenker på hva som ville skjedd hvis de ikke hadde hatt ferie, forteller han.

Påminnelser hver dag

Halvorsen frykter at det er flere som ikke har fått den oppfølgingen de burde hatt i etterkant av terroren. Han skjønner imidlertid godt at de som var på jobb da det smalt ble prioritert i ukene etter terroren, og skryter av jobben som ble gjort. Ifølge Halvorsen har de som ikke var på jobb fått tilbud om å melde fra hvis de har behov for profesjonell hjelp.

- Vi har inntrykk av at folk som ikke var på jobb 22. juli, ikke vil presse seg på og bruke opp tida til bedriftshelsetjenesten. Noen har kanskje gått for lenge uten å få profesjonell hjelp, tror han.

Å la være å tenke på terroren er ikke helt enkelt.

- De ansatte blir minnet på dette hver dag på jobben. De ser ødeleggelsene enten de vil eller ikke, minner Halvorsen om.

Står til disposisjon. Han er nå opptatt av at medlemmene blir ivaretatt på best mulig måte.

- Vi er i kontakt med de tillitsvalgte, og vi har sagt at de ikke må holde igjen hvis det er noe de mener vi kan bidra med. Men i motsetning til ofrene på Utøya, har de ansatte i regjeringskvartalet en arbeidsgiver som plikter å gi informasjon og oppfølging, påpeker Halvorsen.

Frykter for medbestemmelsen

Om regjeringskvartalet blir bygd opp igjen, eller om departementene skal spres ut over byen, er ennå ikke bestemt. Men det er et tema blant de ansatte i departementene. Signalene Halvorsen har fått fra medlemmene er blandede.

- Noen er bekymret for sikkerheten og vil ha skjerpede tiltak, andre er bekymret for at det blir helt lukket, mens andre mener det fortsatt bør være samlet fordi de er avhengig av å møte hverandre oftere, sier NTL-lederen for de ansatte i regjeringskvartalet.

Landsforeningen er opptatt av at de tillitsvalgte skal bli tatt med i diskusjonene om midlertidige lokaler og nye regjeringslokaler.

- Medbestemmelsesapparatet ble midlertidig styrket etter 22. juli. Ledelsen i departementene og i Departementenes Servicesenter (DSS) så at det var viktig å jobbe tett med verneombud og tillitsvalgte. Etter som tiden går, frykter vi imidlertid at medbestemmelsen ikke blir ivaretatt like godt som i ukene etter 22. juli. For oss er det viktig at departementsledelsen lytter til de tillitsvalgte og sikrer at Hovedavtalen følges, fastslår Halvorsen.