JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klagesangen har stilnet

Våre velferdsprodusenter – kommunene ¬¬– får nå del i den sterke konjunkturoppgangen. Økonomien er i vekst på for tredje året på rad takket være økt skatteinngang og mer i statlige overføringer. Dermed har kommunene kunnet ansette flere som bidrar til bedre velferdstjenester.


24.08.2007
11:06
16.12.2013 01:57

Det er noen år siden klagesangen fra Kommunenes Sentralforbund (KS) var på det høyeste. Den forrige regjeringen hadde strammet inn de statlige rammeoverføringene og tidene var ikke så gode som nå. Kanskje var kommunene heller ikke så fokuserte på utgiftskontroll og effektiv drift.

Milliarder i ekstra skatteinntekt

Når fjoråret ble et særdeles godt år for kommunesektoren skyldes det flere ting. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer den sterke forbedringen av økte statlige rammeoverføringer og økt skatteinngang – over 6 milliarder mer enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. KS framholder for egen del et sterkt fokus på god økonomistyring i kommunene.

Regnskapene for kommuner og kommunale særbedrifter for 2006 viser positive tall. Under fjoråret var samlet netto driftsresultat for kommunene 12,8 milliarder kroner, mens de kommunale særbedriftene hadde et netto driftsresultat på 2,4 milliarder. Fra 2005 til 2006 økte netto driftsresultatet (i prosent av driftsinntektene) fra 3,5 prosent til 5,6 prosent. Vi må helt tilbake til 1994 for å finne en tilsvarende forbedring på to prosentpoeng.

Større handlingsrom

Netto driftsresultat er et sentralt begrep, fordi det er et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Det viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer, nedbetaling av gjeld eller avsettes på fond til senere bruk i dårligere tider. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi. Kostnader som følger av slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner og annet kan da dekkes opp i større grad. I løpet av det siste tiåret har det kun skjedd tre ganger – 1997, 2005 og 2006 - ¬ at netto driftsresultat har vært over 3 prosent.

Det er nødvendig for kommunesektoren å gå med overskudd på om lag 3 prosent for å være i balanse, anbefaler det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. 3 prosent tilsvarer et regnskapsresultat på nær null i privat sektor,

Varsellamper slukket

Om det generelle bildet er lysere enn på lenge, befinner seg fortsatt noen av landets 431 kommuner i skyggenes dal der lavere folketall og problematisk næringsgrunnlag gir mindre i kommunekassa. Kommunal- og regionaldepartementets liste over kommuner der varsellyset brenner på en eller annen måte er gått ned, fra 120 våren 2004 til 47 ved utgangen av juli i år.

Bruker mer på vedlikehold

Kommunesektoren brukte i fjor en større andel av utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold enn i 2005. Andelen økte fra 6,3 prosent til 6,7 prosent. Ifølge KS er etterslepet på vedlikehold på minst 40 milliarder kroner samlet for kommunene. På tross av veksten i fjor ble det brukt for lite på løpende vedlikehold.

Svak kommuneøkonomi er en av årsakene til at det i de siste ti årene er blitt brukt for lite penger på vedlikehold. Resultatene av dette er påfallende synlig mange steder, der nedslitte skoler og andre kommunale bygg skriker etter oppussing. Budsjettundersøkelsen fra KS viser at seks av ti innbyggere bor i kommuner som vil øke driftsutgiftene til vedlikehold i år. Kun en av ti bor i kommuner som vil redusere nivået på vedlikeholdet i inneværende år.

Mindre overskudd i år?

Utviklingen i år ventes å gi et lavere netto driftsresultat enn nivået i 2006, ifølge KS. Regjeringen har trukket inn mesteparten av den kraftige merskatteveksten fra 2006 ved å sette ned skattøren for kommunene fra 13,3 øre til 12,25 øre. Og den demografiske utviklingen, med sterk befolkningsvekst og flere eldre, vil bety nærmere 2 milliarder i merutgifter for kommunene. På den positive siden teller at skatteinngangen i 2007 fortsetter å øke. For kommuneforvaltningen viser tallene for første halvår en økning på 4,3 prosent i forhold til samme periode i fjor, ifølge SSB.

Soria Moria

Regjeringens versjon er at kommuneøkonomien for inneværende år er styrket med vel 1,3 milliarder kroner. For 2008 legger regjeringen opp til en økning i kommunesektorens inntekter på minimum 4,5 milliarder kroner.

- Vi holder det vi lovet i Soria Moria og fortsetter å styrke kommunenes økonomi og handlingsrom også neste år, sa kommunal- og regionalminister Åslaug Haga da kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai.

Fra 2005 til 2008 vil kommunesektoren få en reell inntektsvekst på 20 milliarder kroner som gir bedre velferdstjenester. 80 prosent av alle barn i alderen 1-5 år hadde barnehageplass i 2006, mens tallet var 72 prosent i 2004. Flere personer mottok i 2006 hjemmetjenester enn tidligere, og flere i pleie- og omsorgsinstitusjoner har enerom. Det er da også pleie- og omsorgssektoren som sluker den største biten av kommunenes driftsutgifter, nesten 29 prosent i gjennomsnitt. Grunnskolen tar over 25 prosent og barnehagene over 10 prosent av utgiftene.

10 000 nye årsverk

I fjor kom det i overkant av 10 000 nye årsverk i kommunal sektor. Nesten 4 000 av disse var innen pleie og omsorg. Målet om 10 000 nye årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten i løpet av stortingsperioden er derfor innen rekkevidde, mener regjeringen.

KS rapporterer at stadig flere ansatte i kommunene går fra deltids- til heltidsjobber, noe som har gitt 2 000 flere årsverk i løpet av en toårsperiode.

Det er en tydelig økning i sysselsetting for alle de største tjenesteområdene i kommunene også i år, viser tallene fra SSB. Men sysselsettingsveksten i kommunesektoren henger fortsatt etter den totale jobbveksten i landet. Mens antallet sysselsatte har økt med 3,6 prosent i Norge i alt i årene 2003-2006, er økningen i kommuneforvaltningen 1,7 prosent. På 90-tallet jobbet litt over 22 prosent av alle sysselsatte i landet i kommunesektoren. Nå er andelen drøyt 19 prosent.

Og hvis man ser på kommunesektorens størrelse i landets økonomi, har andelen krympet år for år. På 1990-tallet sto det kommunale konsumet for litt over 15 prosent i gjennomsnitt av BNP for Fastlands-Norge. I fjor utgjorde kommunenes konsum 12,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

”Rikdommens dilemma”

Utfordringene står i kø for kommunesektoren i årene som kommer. I ECON-rapporten ”Rikdommens dilemma” beskrives tre grunnleggende dilemmaer som omhandler innbyggernes forventninger, finansieringen av helse- og andre velferdstjenester og behovet for arbeidskraft når eldrebølgen skyller inn fra 2010. Med den økende private velstanden i landet, øker også forventningene og kravene til de offentlige velferdstilbudene. Og forventninger blant velgerne skaper politiske løfter. Men mulighetene til å oppfylle løftene vil ofte tape i kappløpet med forventningene. Mer privat finansiering kan dempe presset på offentlige finanser. Men risikerer vi da at de som ikke har råd til å kjøpe ekstratjenester, må ta til takke med et dårligere tilbud?

Kommuneregnskap fra Statistisk sentralbyrå

Faktaark fra Kommunenes Sentralforbund

Kommuneproposisjonen for 2008 fra Kommunal- og regionaldepartementet

24.08.2007
11:06
16.12.2013 01:57

Kommuneregnskap fra Statistisk sentralbyrå

Faktaark fra Kommunenes Sentralforbund

Kommuneproposisjonen for 2008 fra Kommunal- og regionaldepartementet




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker