JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Blått lys for ambulansen

De beste jobbene er når du hjelper noen ved å være et godt menneske. Om det er ambulanseansatte på Vinstra og i Oslo skjønt enige.


05.09.2007
14:57
16.12.2013 02:06

En lørdagsnatt i august for fire år siden ble Jorunn Berget utkalt, mopedulykke på Vinstra. Hun kjente uro, men var ikke forberedt på det som møtte henne – å finne sønnens bestekamerat omkommet. Fortsatt fylles øynene med tårer ved tanken, 20 år i yrket har ikke gjort mennesker i nød til rutine for gudbrandsdølen.

– Vi sier aldri til en pasient eller pårørende at «dette skal gå så bra så». For det vet vi aldri. Men dette uforutsigbare er også det beste med jobben. Ingen dag er lik, ingen pasient er lik, sier Berget.

Den dagen LO-Aktuelt besøker ambulansetjenesten i Midt-Gudbrandsdalen på Vinstra er det stille – heldigvis, sier de fire på vakt. Feltet utenfor «Vinstra» på pc-skjermen er tomt, hvitt. I snitt kjører de to turer på en døgnvakt.

Hverdagen er uforutsigbar, og kan inneholde alt fra hjertestans, trafikkulykker og selvmord til fødsler, transportoppdrag – og venting. Fra nyttår er det slutt på hjemmevakter, og de skal gå 24-timers vakter på basen. I helgene går de 48 timer sammenhengende, på en måned blir det åtte døgn på jobb. Arbeidsmiljølovens krav om maks ni timer sammenhengende arbeid synes fjern. Det er de ansatte fornøyde med:

– Helt suverent. For oss som ofte kjører lange avstander har tredelte skift lite for seg. Da vil vi få så lite kjøring at det blir umulig med noen faglig oppdatering, sier Elisabeth Bratlien.

Det er langt fra irrgrønne Lågens bredd på Vinstra til Seksjon Sentrum i Oslos ambulansetjeneste ved skittengrå Akerselva. På pauserommet er det ikke en sjel, garasjen er tømt for ambulanser, akkurat nå er det 22 ventende oppdrag i tillegg til akutturer og hasteoppdrag.

Tillitsvalgt i Fagforbundet Terje Gulliksen ser oppgitt ut, der han hastig forklarer at det er kommet kontrabeskjed fra øverste hold, sykehusdirektør Tove Strand har plutselig ombestemt seg og ringt ned beskjed om at ingen mediefolk får være med ambulansene i Oslo på jobb.

Vi er kommet til en arbeidsplass midt i stormen, der de ansatte bombarderes med kritikk, medieoppslag og rasismedebatt døgnet rundt etter at Ali Farah ble etterlatt hardt skadd i Sofienbergparken 6. august.

Korpsånden er eneste motgift mot det de føler er en urettmessig stempling av dem som yrkesgruppe. Divisjonsverneombudet har hengt en lapp på pauserommet, han kan nås døgnet rundt på mobil på grunn av «situasjonen som har oppstått». Helsetilsynets rapport ligger oppkopiert mellom sofagruppene. Ambulanser i Oslo blir spyttet etter, får finger’n – og har opplevd å bli direkte hindret i trafikken av drosjesjåfører og biler fra Posten.

– Alle kan mene noe om oss, men vi kan ikke ta igjen. Dette er tida for å stå sammen, sier Gulliksen. Når vi tar opp Farah-saken får alle et loslitt ansiktsuttrykk. En måned som Norges mest utskjelte arbeidsplass koster krefter. Nå ser Gulliksen ser fram til at den eksterne granskingsrapporten kommer på bordet. Den vil de ansatte bruke for å gjøre en dårlig ting til en god ting.

– Vi må komme styrket ut av dette. Arbeidstilsynet har tidligere påtalt både utstrakt vikarbruk og det fysiske arbeidsmiljøet. Sentralen her er bygget for 20 ansatte, nå er vi 80. Disse tingene vil vi ha en endring på. Dessuten må det skje noe med rekrutteringa til yrket, og der mener vi at en treårig høgskoleutdanning er svaret, sier Gulliksen. Veien inn i yrket i dag er fagbrev, enten som privatist eller yrkesskole og lærlingtid. Deretter kan man ta halvannet år på Lillehammer og få tittelen paramedic. Alle fast ansatte i Oslo er paramedicer.

– Det vil også gjøre det enklere å sammenlikne oss med andre yrkesgrupper i lønnsforhandlingene, sier Gulliksen. Det tar seks år å bli paramedic, og topplønna er 301.000 pluss tillegg for helg og natt. Så nei, de tok ikke jobben for lønnas del, flirer de.

Også på Vinstra er ambulansepersonellet opptatt av profesjonaliseringen av tjenesten.

– Cowboyene med hatt og sporer er på vei ut, sier Thomas Ulekleiv.

Å jobbe på ambulanse har gått fra attåtnæring for bønder og blomsterbutikkeiere til et yrke med krav om fagbrev og etterutdanning, i tillegg til fysiske prestasjonskrav som er på trappene. Men teknisk kompetanse er ikke nok når man skal hjelpe mennesker i krise.

– Man trenger nok litt livserfaring, sier Thomas.

Elisabeth Bratlien er samboeren hans, og de jobber alltid sammen. Ikke for tett, men trivelig, sier de to. Bratlien er sykepleier, og nå planlegger hun å videreutdanne seg til jordmor.

Det hender ofte de har gravide og fødende i bilen, og det er ikke alltid sykehuset er innen rekkevidde. Da kommer jordmorkofferten fram bak i ambulansen. Men også i Oslo, der sykehusene ligger tett, fødes barn i ambulansene. Shaukat Hafiz har tatt imot to.

– Det er en spesiell opplevelse, noe man aldri glemmer, sier han.

Den greltgule bilen ligger i 110 kilometer i timen nordover på E6, blålyset går og Jorunn Berget bruker sirenen når bilister som sitter i egne tanker sinker ambulansen. Hun kjenner hver sving, vet at ved innkjøringen til Kvam hindrer autovernet sikten for forbikjøring. I optimalt kjørevær med lite trafikk er det omtrent 40 minutter til Lillehammer fra Vinstra.

– Det er ikke farten, men vår behandling som avgjør for pasienten. Vi har ofte lange turer, og rekker å se resultatene av den behandlingen vi gir før vi er framme og leverer pasienten videre. Utrolig mye kan skje i løpet av en kjøring, sier Elisabeth Bratlien.

På Vinstra mener de at det de ikke har i mengdetrening, tar de igjen i tid de bruker per pasient. Men i Oslo blåser de av myten om at de har ti minutter med hver pasient. Hver tur er i snitt 55 minutter, og de behandler mye på stedet, sier Terje Gulliksen. Det er ikke slik at folk detter om utenfor portene til Ullevål, vi har både avstander og rushtrafikk å tenke på, tilføyer han.

– Vi valgte ikke denne jobben for å kjøre bil, men for å behandle, sier operativ leder Roy Smedhaugen. Det er tempo, tempo, tempo – stadig raskere. 14 turer per døgn per bil, rus, vold, psykiatri. Mens folk før sloss med bare nevene, bruker de kniv og skytevåpen nå. Hvert år øker antall oppdrag med 5-10 prosent, Oslo har over 60.000 turer i året. Døgnet har sine topper, når slåssingen gir seg etter utestedenes stengetid i femtida om morgenen, begynner de gamle å våkne opp med brystsmerter.

– Jo mer man ser, jo flinkere blir man, sier Shaukat Hafiz.

Roy understreker at det ikke skal være så heseblesende at ambulansefolka ikke kan ta seg av pårørende og sørgende.

– Når en 88-åring er død av hjertestans er det vi som holder enka etter 60 års ekteskap i hånda, som ser i fotoalbum og snakker med henne. Ingen skal få tatt fra oss den tida, sier han. For de beste jobbene er når man klarer å hjelpe ved å være et godt menneske.

Til sammen er det rundt 400 ansatte i ambulansetjenesten i Oslo, på dagtid er åtte transportbiler og ti akuttbiler i sving. Sammen med Akershus dekker de nesten en million mennesker, og må ta kjentmannsprøve på rundt 6000 veier. Men lokalkjennskap er ikke mindre viktig på Vinstra – får de en tur til Lauvåsen gjelder det å kunne skille mellom de tre ulike stedene med nettopp det navnet i distriktet.

Gangene på sentralen i Oslo er dekorert med fotografier, avgangskullene fra den gangen Oslo hadde etatsintern utdanning av personellet. Det er helhvitt, og nesten helt fritt for kvinner. Den første akuttambulansen med to kvinner kom i 1999, og Hafiz var den første pakistaneren da han begynte i 2002.

– Et mannsdominert omsorgsyrke, konstaterer Gulliksen. – Vi begynte her for å hjelpe mennesker i nød, og det er det som er det beste med yrket.

På Vinstra sier Rune Bjørkheim omtrent ordrett det samme:

– Å få hjelpe folk er en kjøle god følels. Det er stort å se at de er i bedre stand når vi leverer dem fra oss enn da vi kom til.

Kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu utgjør Midt-Gudbrandsdalen, og dekkes av tre ambulanser på to stasjoner. Det er Sykehuset Innlandet som kjøper tjenesten av firmaet Oppland Ambulansedrift AS – fram til neste anbudsrunde i 2009.

Lenger nord i dalen har det vært konflikt rundt den private driften av ambulansene, der ansatte gjorde opprør da de ble dumpet i lønn da nye, private eiere overtok driften. Et politisk skifte er på gang, alle partier i Oppland unntatt Høyre går inn for at det offentlige igjen skal ta over ambulansedriften. For de ansatte på Vinstra kan det bety en lønnsøkning på over 30.000 i året. Månedslønna for en faglært ambulansearbeider i Oppland Ambulansedrift i dag er 24.700 med full ansiennitet – alle netter, helger og høytider inkludert. Samtidig som de ansatte ligger langt bak kollegaer i offentlig sektor lønnsmessig tar eierne for bedriften ut overskudd.

Fordi det er privat drift er de ansatte organisert i YS-organisasjonen KFO. Men nå er det mange som vil over til Fagforbundet.

– Skifter vi til Fagforbundet vil vi få bedre lønn og bedre pensjon, men risikerer å måtte gå over til tredelt turnus, sier Thomas Ulekleiv. Det veier tungt.

For Jorunn Berget vil det være som å komme hjem å gå fra KFO til Fagforbundet:

– Oppfostra som jeg er med LO i bakhånd, ler hun. Men Berget mener det er mindre interesser for fagforeningsarbeid nå, det gamle slagordet «Gjør din plikt, krev din rett» har gått i glemmeboka. Noen tror visst at de bare kan kreve og kreve, mener Berget.

I Oslo er tanken på døgnlange skift nok til å heve øyenbrynene.

– Jo lengre vakter, jo mer sliten blir man – og desto sykere blir man om 10, 15 eller 20 år, sier Gulliksen. Det er bare i helgene at de jobber lengre vakter, da går de tolvtimersskift.

– Med en slik turnus jobber vi hver tredje i stedet for annenhver helg, sier Terje Gulliksen.

Etter store ulykker og vonde opplevelser er kollegaene en god støtte. Midt-Gudbrandsdalen er de første i Helse Innlandet med kollegastøtteordning, en egen gruppe som er tilgjengelig døgnet rundt dersom behovet skulle oppstå.

– Noen ganger trenger man hjelp for å «rydde litt i sekken», sier Elisabeth Bratlien. Jorunn Berget føyer til at miljøet ikke er større enn at man kan se på noen når noe trasig har skjedd.

På samme måte har Oslo EFOK. Emosjonell Førstehjelp Og Krisehåndtering. Men den viktigste kanalen for avreagering er makkeren.

– Å kjenne vedkommende og stole på ham er veldig viktig. Dersom jeg ikke er i rett humør en dag, da må jeg overlate til makkeren å kjøre løpet, sier Roy :::::::::,. Å få til faste makkere på skiftene er imidlertid vanskelig på grunn av all vikarbruken, som alle vi snakker med vil ha slutt på.

Vaktrommet er i ferd med å fylles, så langt det er mulig forsøker de å samordne spisepause for en del av skiftet samtidig. TV-apparatet kommer på, alle er spente på om det er noe mer om ambulansetjenesten i dag. Terje Gulliksen forteller at det ikke har kommet en eneste sykmelding i kjølvannet av Ali Farah-saken. Kanskje er forklaringen av ambulansepersonellet er psykisk tøffe, de tåler en trøkk og gir ikke opp, tror han. Dessuten nytter det ikke å komme og klage.

– Alle arbeidsplasser har vel sin egen sjargong. Uansett hva du har å berette her hos oss, kan du banne på at noen har opplevd noe verre!

05.09.2007
14:57
16.12.2013 02:06



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker