Ole Martin Larsen

”Nei til nedskjæringer”, ”Flere penger til kommunene”, ”Flere hender” og ”Nei til privatisering” er noen av kravene, når en samlet fagbevegelse sammen med en rekke ungdoms- og elevorganisasjoner i ettermiddag marsjerer mot Folketinget i København. I de største provinsbyene blir det samling på rådhusplassen. En armada av busser kjører de fagorganiserte til demonstrasjonene.

I en tilsvarende demonstrasjon 17. mai i fjor var det bare LO-forbundene som representerte fagbevegelsen. Likevel ble det den største demonstrasjonen i Danmark på 20 år, med til sammen over 100.000 deltakere. I dag slutter også FTF, Forbundet for Tjenestemænd og Funktionærer opp. FTF er en paraplyorganisasjon for blant annet sykepleiere, lærere, politi og ansatte i forsvaret.

Politisk spill Mediene vil med argusøyne bedømme effekten av demonstrasjonen ut fra deltakertallet. Årsaken er det politiske spillet som foregår inne i Folketinget – som har første arbeidsdag av høstsesjonen i dag. En utbredt oppfattelse er at de borgerlige regjeringspartiene har vunnet to valg i trekk gjennom å ha kopiert sosialdemokratenes politikk på velferdsområdet, men ved å love mer velferd for færre penger. Statsminister Anders Fogh Rasmussens parti Venstre lå tidligere politisk til høyre for de konservative regjeringspartnerne.

I dag står partiet – i hvert fall om man skal tro Fogh Rasmussen selv – for å bevare og utbygge velferdsstaten. I august lanserte regjeringen en storstilt ”kvalitetsreform” for offentlig sektor. Den skal det forhandles om i høst. Regjeringen satser på et bredt, politisk forlik. Fagbevegelsen finner regjeringens utspill hult.

Nok smalhans En stor demonstrasjon i ettermiddag vil gjøre det lettere for sosialdemokratene å være tøffe i forhandlingene, og eventuelt avvise et forlik. Partiet vil med større vekt kunne påstå at befolkningen har fått nok av smalhans i barnehagene, skolene, sykehusene og eldreomsorgen. Motsatt vil en liten demonstrasjon kunne brukes til å hevde at danskene er mette og tilfredse, og gjøre det taktiske spillet vanskeligere for sosialdemokratene.

Uansett har offentlig sektor i Danmark opplevd en uthuling siden den borgerlige regjeringen tiltrådte i 2001 og straks innførte det såkalte skattestoppet som ikke tillater at noen skatt eller avgift øker, uansett inflasjon. En kommunereform 1. januar i år har bare gjort økonomien dårligere i kommune-Danmark. Fjorårets 17. mai-demonstrasjoner viste tydelig at det ulmer i befolkningen, og at fagbevegelsen har erobret den politiske dagsorden.

Paradoksal mobilisering Flemming Ibsen som er arbeidsmarkedsforsker ved Aalborg Universitet, finner det paradoksalt at det er mulig å mobilisere så mange i en situasjon der fagbevegelsen står svakt.

- Men det kan likevel la seg gjøre i dag, fordi mange offentlig ansatte føler seg frustrert og presset. Og vi har alle en bestemor på sykehjem, barn i en barnehage eller kjenner noen som har hatt kreft. Flere hender og et løft i lønna til offentlig ansatte er en dagsorden som fenger bredt, sier han til Berlingske Tidende i dag.

Rammer valgkamp - Fagbevegelsen rammer direkte inn i en valgkamp som allerede er i gang, og de politiske partiene er meget følsomme overfor velferds-dagsordenen, fordi den vil dominere valgkampen, fortsetter Ibsen.

Folketingsvalget skal senest finne sted i februar 2009, men politiske iakttakere tror det vil komme lenge før. Den danske grunnloven gir statsministeren rett til å utskrive nyvalg med tre ukers varsel.

Fagforbundet FOA som tilsvarer det norske Fagforbundet, har i dag offentliggjort en undersøkelse som viser at 51 prosent av de ansatte på sykehjem og i hjemmehjelpen for eldre ønsker seg over i et annet yrke. For de 25-29-årige er det hele 67 prosent som ønsker seg vekk. Lønna er for lav og arbeidspresset for stort. Samtidig nærmest skriker privat sektor etter arbeidskraft.