Nina Sandås/LO-Aktuelt

Tirsdag kveld innledet Moene, professor i samfunnsøkonomi og leder av et stort forskningsprosjekt om den nordiske modellen over de neste ti år, på et møte i Polyteknisk forening, der temaet var ”Økonomisk likhet – til hvilken pris?”.

Omfordeling oppover - Det at omfordelingen skjer oppover, er det ikke alltid så lett å overbevise folk om rettferdigheten av. Det gjennomsnittlige lønnsnivået må være slik at bedriftene ønsker å ansette folk, men samtidig blåses kapitalinntektene opp. Til nå har fagbevegelsen sett på kapitaleierne som kapitalmaskiner. Partene i arbeidslivet har dermed hatt størst innflytelse når det gjelder fordeling av lønn, sa Moene.

Viser fram rikdom Etter skattereformen i 1992 er overskuddene blitt synlige. Dagens kapitaleiere er mye villigere til å vise at de er rike. Det synes i bolig- og hyttemarkedet og i luksusforbruk ellers, noe som kan bli en utfordring for lønnsoppgjørene, mente han.

Nordisk likhet De nordiske landene kjennetegnes av noen fellestrekk: omfattende forhandlingskoordinering i arbeidsmarkedet – særlig i Norge og Sverige, mål om full sysselsetting og universelle velferdsordninger. En rekke forsikringsordninger støtter spesielt svake grupper. Jo mer sjenerøse disse er, jo mindre er lønnsforskjellene.

De skandinaviske land har derfor den mest sammenpressede lønnsstrukturen i verden. Ifølge Moene fører dette til at lønnstakerne jevnt over blir rikere, og likheten har vært tjenlig for den økonomiske utviklingen. Samtidig blir det vanskeligere for partiene å konkurrere om velgerne. Den nordiske modellen er derfor robust for politiske svingninger.

Klarer omstillinger Fafo-leder Jon Hippe viste til at de nordiske land har håndtert økonomiske kriser, samtidig som ledighetstallene har gått mer ned enn i andre land. Norden lider ikke av ”eurosklerose”, men har klart omstillingene like bra som et fleksibelt land som USA.

- Arbeid og produksjon står først i den nordiske modellen. Et ferskt eksempel er at den rødgrønne regjeringen ikke øker kontantutbetalingene for å redusere fattigdom, men satser på økt kompetanse for de som er ledige, framholdt Hippe.

Dessuten er oppslutningen om samarbeidspolitikken og kollektiv handling i vekst. Man kan konstatere en stabil organisasjonsgrad, motsatt av de oppløsningsmekanismer som mange har spådd, ifølge Hippe.

Høyre-angrep Men velferdsordningene angripes både fra høyre- og venstresiden, og det er uvisst om middelklassen i framtiden vil slutte opp om de kollektive ordningene i samme grad som før.

Civita-leder Kristin Clemet uttrykte irritasjon over forestillingen om at Norden er de eneste velferdsstatene. Velstanden brer seg i verden på grunn av kapitalismens evne til å skape større vekst, ifølge Clemet.

Nordiske forskjeller - Andre studier viser at sammenpressede lønninger også har andre effekter enn det Kalle Moene presenterer her. Det kan være interessant for forskerne å se på hvorfor det er forskjeller i Norden, for eksempel at unge innvandrere er bedre integrert i det danske arbeidsmarkedet enn i det svenske, sa hun.

Og det er andre skyggesider ved modellen, mente hun. Over 700 000 står utenfor arbeidsmarkedet i Norge. Nesten 20 prosent av elevene går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter. Samfunnet er lite robust i møte med innvandrere. Og kravmentaliteten brer om seg.

Egenandeler Ifølge Clemet må det til reformer i velferdsstaten for at den skal kunne overleve. Hun foreslo en mer liberal organisering av arbeidsmarkedet, behovsprøving eller egenandeler i stedet for universelle ordninger.

Moene kommenterte ikke forslagene fra Clemet, men var enig i at velferdsstaten må trimmes. Det gjelder bare å tenke nøye gjennom hva som bør gjøres av første tiltak.

- Jeg tror i likhet med Clemet at utstøtningsmekanismene kan representere en viktig utfordring for den nordiske modellen. I USA er oppslutningen om velferdsordningene veldig lav på grunn av rasisme. Brukerne er nesten alltid er svarte. Middelklassen er ikke solidarisk med disse. Noe lignende kan skje hos oss, var advarselen fra Kalle Moene.