Øystein Bråthen

Penger er spart og flere miljøpriser innkassert. Resultatene etter snart ti år med systematisk innsats vekker oppsikt.

I 1999 lå energibruken i snitt på nesten 500 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter. I 2006 var den redusert til 266 kWh per kvadratmeter.

– Om vi klarer å hente inn ytterligere 10 prosent vet jeg ikke. Vi nærmer oss grensen for hva det er mulig å oppnå, sier Roy Vraalsen, teknisk rådgiver med ansvar for driften ved Sentralbanestasjonen.

Overvåker. På kontoret, vegg i vegg med fjernvarmeanlegget, sitter han med monitorer som forteller om forbruk av strøm, luft og vann i etasjene lenger opp, der publikum og ansatte ferdes. Et hjelpemiddel er målere.

I oktober 2000 ble det montert fire stykker. I dag finnes det over 70 som forteller hvor energien blir av. Samtidig er det flere tusen punkter som opplyser om normalt eller unormalt forbruk.

Gjennom tastetrykk kan Vraalsen styre lys, heiser og rulletrapper i tillegg til ventilasjon og temperatur. NSB innførte sentral driftsstyring på Oslo S alt i 1989. Særlige resultater av dette kom ikke før prosjektene startet ti år senere. Etter hvert er systemet bygget ut med en rekke funksjoner.

– Beslutningen i 1998 om å redusere energiforbruket med 10 prosent over 3 år fikk det til å skje noe. Og prosjektet hadde god forankring i toppledelsen, forteller Vraalsen.

Oslo S hadde et årlig forbruk på 30 gigawatt (Gwh) eller 30 millioner kilowattimer da han ble ansatt. Nå er det cirka 15 millioner kWh, eller 15 gigawatt (GWh). Reduksjonen i kostnader er beregnet til 6 millioner kroner i året, fra 14 millioner kroner i 1996 til 8 millioner i 2006.

Lekkasjer. Små feil gir store overraskelser.

– Et av toalettene i bygget bruker cirka en kubikkmeter vann i uka. Så begynte det å renne en helg. Fra fredagen til jeg oppdaget og fikk reparert lekkasjen mandag, gikk det med 30 kubikkmeter. Erfaringen er: Aksjoner med en gang noe er unormalt.

Å involvere alle berørte er også viktig.

– Start ikke med de tyngste tiltakene. Jobb med å påvirke medarbeiderne både oppover og nedover i organisasjonen.

Bevisstgjøring er viktig. Man kan gjøre mye uten at det koster noe, men husk at dette tar tid, er oppsummeringen.

– Jeg er svært bevisst på sesongstart sommer og vinter, og tøyer grensene for varme og kjøling. Ingenting skal skrus av og på etter kalenderen. Kuldesperrene ved dørene starter på seks grader, ikke når det er åtte grader ute. Dette går greit uten at det blir merkbar trekk. På den annen side skal ikke tiltakene gå ut over inneklimaet for dem som jobber her, sier Vraalsen.

De første årene gikk han faste runder hver mandag formiddag, sjekket og førte tallene inn i PC-ens regneark for å følge med.

– Da ser du avvikene. Spesielt er det viktig å se på snøsmelting, varmegjenvinning og kjølemaskiner og pumper.

Turbulens. Han ble ansatt i NSB Eiendom i 1999, og har stått midt i alle omstillingene. Overført til Celexa eiendomsforvaltning i 2001, fra 2003 het arbeidsgiveren Aberdeen Property Investors, deretter over til Coor i 2006 da selskapet overtok 71 medarbeidere fra NSB. Syv år i samme stilling med fire forskjellige arbeidsgivere. Utdanningen som VVS-ingeniør og erfaring fra automatikk-bransjen er nyttig bakgrunn.

– 25 år som leverandør av slikt utstyr før jeg begynte her er en fordel, forteller han.

Norges travleste. ”Alle” kjenner Oslo S. Få tenker over dimensjonene. I alt er det 70 000 kvadratmeter, av disse er 59 000 oppvarmet. Eldste del er fra jernbanens barndom i 1854, den nyeste blir topp moderne. Fra 2006 til 2010 er det planlagt kontinuerlige ombygninger.

– Mangfoldet gir også muligheter, mener rådgiveren.

NSB regner med et snitt på 160 000 besøkende daglig, det vil si 60 millioner i løpet av ett år. I 2011 blir det anslått at dette øker til en kvart million per dag, cirka 100 millioner mennesker innom i året. Stasjonen er åpen syv dager i uka, kun stengt for publikum fra halv to til halv fem på natta. De kan bruke 34 rulletrapper og passere gjennom 23 dører ut mot friluft. I tillegg kommer alle ansatte. NSB og Jernbaneverket er mest synlig, med folk på jobb døgnet rund, men stasjonen har cirka 100 leietakere og får flere. Det har blitt en del kjeft og klager fra brukerne.

– Ikke si fra om alt du gjør, vær kreativ. Samtidig må du tåle flere henvendelser om driften. Når det drives på marginene, kommer reaksjonene. Jo færre henvendelser fra leietakere, desto høyere energiforbruk, er en erfaring.

Ikke for kråka.Trass i størrelsen og alle døråpningene ligger Sentralstasjonen totalt på samme nivå som kontorlokaler. I 1996 brukte bygget cirka elleve millioner kilowattimer i fjernvarme fra Viken energi, nå er det nede i tre millioner. De 20 000 kvadratmeterne med anlegg for snøsmelting er fullt automatisert. Normalt forbruk er 100 kWh per kvadratmeter i året, Oslo S er nede på 40 kWh.

– Varmekablene slås på når snøen faller, ikke før, sier Roy Vraalsen.