Halvert energiforbruk ved Oslo S
Siden årtusenskiftet har Oslo S spart millioner på å redusere bruken av energi. Stort engasjement og grundig oppfølging ligger bak suksessen.
Penger er spart og flere miljøpriser innkassert. Resultatene etter snart ti år med systematisk innsats vekker oppsikt.
I 1999 lå energibruken i snitt på nesten 500 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter. I 2006 var den redusert til 266 kWh per kvadratmeter.
– Om vi klarer å hente inn ytterligere 10 prosent vet jeg ikke. Vi nærmer oss grensen for hva det er mulig å oppnå, sier Roy Vraalsen, teknisk rådgiver med ansvar for driften ved Sentralbanestasjonen.
Overvåker. På kontoret, vegg i vegg med fjernvarmeanlegget, sitter han med monitorer som forteller om forbruk av strøm, luft og vann i etasjene lenger opp, der publikum og ansatte ferdes. Et hjelpemiddel er målere.
I oktober 2000 ble det montert fire stykker. I dag finnes det over 70 som forteller hvor energien blir av. Samtidig er det flere tusen punkter som opplyser om normalt eller unormalt forbruk.
Gjennom tastetrykk kan Vraalsen styre lys, heiser og rulletrapper i tillegg til ventilasjon og temperatur. NSB innførte sentral driftsstyring på Oslo S alt i 1989. Særlige resultater av dette kom ikke før prosjektene startet ti år senere. Etter hvert er systemet bygget ut med en rekke funksjoner.
– Beslutningen i 1998 om å redusere energiforbruket med 10 prosent over 3 år fikk det til å skje noe. Og prosjektet hadde god forankring i toppledelsen, forteller Vraalsen.
Oslo S hadde et årlig forbruk på 30 gigawatt (Gwh) eller 30 millioner kilowattimer da han ble ansatt. Nå er det cirka 15 millioner kWh, eller 15 gigawatt (GWh). Reduksjonen i kostnader er beregnet til 6 millioner kroner i året, fra 14 millioner kroner i 1996 til 8 millioner i 2006.
Lekkasjer. Små feil gir store overraskelser.
– Et av toalettene i bygget bruker cirka en kubikkmeter vann i uka. Så begynte det å renne en helg. Fra fredagen til jeg oppdaget og fikk reparert lekkasjen mandag, gikk det med 30 kubikkmeter. Erfaringen er: Aksjoner med en gang noe er unormalt.
Å involvere alle berørte er også viktig.
– Start ikke med de tyngste tiltakene. Jobb med å påvirke medarbeiderne både oppover og nedover i organisasjonen.
Bevisstgjøring er viktig. Man kan gjøre mye uten at det koster noe, men husk at dette tar tid, er oppsummeringen.
– Jeg er svært bevisst på sesongstart sommer og vinter, og tøyer grensene for varme og kjøling. Ingenting skal skrus av og på etter kalenderen. Kuldesperrene ved dørene starter på seks grader, ikke når det er åtte grader ute. Dette går greit uten at det blir merkbar trekk. På den annen side skal ikke tiltakene gå ut over inneklimaet for dem som jobber her, sier Vraalsen.
De første årene gikk han faste runder hver mandag formiddag, sjekket og førte tallene inn i PC-ens regneark for å følge med.
– Da ser du avvikene. Spesielt er det viktig å se på snøsmelting, varmegjenvinning og kjølemaskiner og pumper.
Turbulens. Han ble ansatt i NSB Eiendom i 1999, og har stått midt i alle omstillingene. Overført til Celexa eiendomsforvaltning i 2001, fra 2003 het arbeidsgiveren Aberdeen Property Investors, deretter over til Coor i 2006 da selskapet overtok 71 medarbeidere fra NSB. Syv år i samme stilling med fire forskjellige arbeidsgivere. Utdanningen som VVS-ingeniør og erfaring fra automatikk-bransjen er nyttig bakgrunn.
– 25 år som leverandør av slikt utstyr før jeg begynte her er en fordel, forteller han.
Norges travleste. ”Alle” kjenner Oslo S. Få tenker over dimensjonene. I alt er det 70 000 kvadratmeter, av disse er 59 000 oppvarmet. Eldste del er fra jernbanens barndom i 1854, den nyeste blir topp moderne. Fra 2006 til 2010 er det planlagt kontinuerlige ombygninger.
– Mangfoldet gir også muligheter, mener rådgiveren.
NSB regner med et snitt på 160 000 besøkende daglig, det vil si 60 millioner i løpet av ett år. I 2011 blir det anslått at dette øker til en kvart million per dag, cirka 100 millioner mennesker innom i året. Stasjonen er åpen syv dager i uka, kun stengt for publikum fra halv to til halv fem på natta. De kan bruke 34 rulletrapper og passere gjennom 23 dører ut mot friluft. I tillegg kommer alle ansatte. NSB og Jernbaneverket er mest synlig, med folk på jobb døgnet rund, men stasjonen har cirka 100 leietakere og får flere. Det har blitt en del kjeft og klager fra brukerne.
– Ikke si fra om alt du gjør, vær kreativ. Samtidig må du tåle flere henvendelser om driften. Når det drives på marginene, kommer reaksjonene. Jo færre henvendelser fra leietakere, desto høyere energiforbruk, er en erfaring.
Ikke for kråka.Trass i størrelsen og alle døråpningene ligger Sentralstasjonen totalt på samme nivå som kontorlokaler. I 1996 brukte bygget cirka elleve millioner kilowattimer i fjernvarme fra Viken energi, nå er det nede i tre millioner. De 20 000 kvadratmeterne med anlegg for snøsmelting er fullt automatisert. Normalt forbruk er 100 kWh per kvadratmeter i året, Oslo S er nede på 40 kWh.
– Varmekablene slås på når snøen faller, ikke før, sier Roy Vraalsen.
Coor overtok 71 medarbeidere fra NSB i 2006.
Yter service på 1100 av NSBs bygninger med cirka 738 000 kvadratmeter. Omfatter stasjonsbygninger, driftsbygninger og lokstaller.
Andre kunder er Det norske Veritas og Arcus.
Leverer eiendomsservice, sikkerhet og diverse tjenester.
Tiltakene på Oslo S har fått støtte fra det statlige foretaket Enova.
Coor overtok 71 medarbeidere fra NSB i 2006.
Yter service på 1100 av NSBs bygninger med cirka 738 000 kvadratmeter. Omfatter stasjonsbygninger, driftsbygninger og lokstaller.
Andre kunder er Det norske Veritas og Arcus.
Leverer eiendomsservice, sikkerhet og diverse tjenester.
Tiltakene på Oslo S har fått støtte fra det statlige foretaket Enova.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin