Svein-Yngve Madssen/LO-Aktuelt

Fagforbundets leder Jan Davidsen begynner å se slutten på sin lange faglige karriere. Våren 2009 stiller han ikke til gjenvalg. Det har han sagt ved tidligere korsveier, men denne gangen er det alvor.

– Nå er det behov for nye krefter, sier han og mener det.

Jan Davidsen har ledet LOs desidert største forbund siden 1993, og Fagforbundet siden etableringen i 2003.

Den rødgrønne regjeringen vil ikke klare å avskaffe fattigdommen slik de har lovet, innen Fagforbundets landsmøte i 2009. Davidsen tror derimot at hvis det er noen regjering som skal klare det, så er det dagens.

– Men de må ha en langt tettere kontakt med hverdagen til de fattige. Vi må slutte å stigmatisere dem og de må møtes med respekt, mener han.

Fagforbundet samarbeider med organisasjonene Fattignorge og Juss-Buss. Og Fattignorges leder Georg Rønning sa nylig til LO-Aktuelt at de ikke hadde klart seg uten hjelpen fra Fagforbundet.

– Jan Davidsen har et genuint engasjement for de fattige, et engasjement jeg håper hele LO kan la seg inspirere av, oppfordret Rønning.

– Det er riktig og viktig å satse på arbeid, men det krever endringer i arbeidslivet. Vi må gjenskape de «romslige» arbeidsplassene.

Men han erkjenner også at mange aldri vil komme tilbake til en jobb. De må sikres en økonomi som gir dem et anstendig liv. Og ikke minst må barn i fattige familier få den samme muligheten til å gå på SFOer, reise på skoleturer og benytte seg av de samme tilbudene som andre unger kan.

– Bolig er også viktig. I dag er det alt for mange som ikke kan gå hjem til sin egen bolig. Vi må få tilbake en sosial boligpolitikk, krever Davidsen.

Jan Davidsen mener det er relevant å snakke om både klasser og klassesamfunn. Og han er bekymret over at det private forbruket øker langt mer enn det offentlige.

– Vi har to virkemidler for å gjøre noe med dette. Det er en aktiv bruk av skattesystemet og en fortsatt solidarisk lønnspolitikk.

Han tror det er fullt mulig å vinne neste valg med løfter om økt skatt.

– Det vi snakker om er økt kvalitet på offentlige tjenester og en aktiv fordelingspolitikk. Vi er ikke flinke nok til å vise resultatene av det vi får igjen for skattepengene. Dette må løftes fram i skattedebatten, mener Davidsen.

Alternativet er at folk velger å betale for privatiserte løsninger og kjøper seg ut av køene. Derfor er det så viktig for Fagforbundets leder å få synliggjort kvaliteten i de offentlige tilbudene. Og han finner det helt selvfølgelig at de kravene til valgfrihet og kvalitet vi har som enkeltmennesker blir tilfredsstilt når vi en dag har behov for hjelp, enten det er i eget hjem eller på institusjon.

– Men det krever ressurser og ikke minst kompetanse hos de ansatte, sier han og legger til:

– Det er ikke slik at den nordiske modellen primært er en fordelingsmodell, den er en modell for verdiskapning. Og det har «kapitalprodusentene» forstått, i motsetning til den politiske høyresiden. – Næringslivet innser at skal de være konkurransedyktige, er de avhengige av at de ansatte har sosial trygghet, at byråkratiet fungerer effektivt og at det offentlige sørger for en moderne infrastruktur, fastslår Davidsen.

Langt fra alle opplever en slik sosial trygghet. Og han er blant dem som mener at arbeidslivet på mange måter er blitt brutalisert. Og bare for noen dager siden vedtok

Fagforbundets landsstyre en uttalelse hvor de krever at «AFP må videreføres som en like bra eller bedre ordning enn i dag.» Men forbundets leder ønsker seg et arbeidsliv hvor det ikke er behov for AFP.

– Pensjonsreformen er i realiteten en arbeidslivsreform. Arbeidslivet må endres slik at de som har en stri hverdag holder ut, sier Davidsen.

Mange av sliterne finner du blant Fagforbundets 294 000 medlemmer. Og han nevner en rekke tiltak som kan bidra til at bussjåfører, hjelpepleiere og renholdere klarer å møte de nye kravene i pensjonsreformen. Arbeidslivet må reformeres.

Fagbevegelsen er også i store endringer. Det er en tydelig utvikling mot færre og større forbund. Jan Davidsen tror ikke det vil svekke LOs rolle eller betydning. Og han ser heller ikke at det er noen venstre-/høyre- akse når politikken skal utformes.

– Jeg opplever vel heller at LO det siste tiåret har vært gjennom en venstredreining. Tidligere var det en sterk tro på at markedet kunne løse det meste. Vi har også hatt en utvikling hvor offentlig sektor er blitt mer konkurranseutsatt og dermed har fått flere likhetstrekk med hverdagen i privat sektor, påpeker Davidsen.

Han ser et fortsatt sterkt LO som helt avgjørende for å opprettholde fagbevegelsens tyngde i det norske samfunnet.

– Vi kan være kritiske til frontfaget, men samtidig erkjenner vi at streik i industrien har større konsekvenser for arbeidsgiverne, enn om vi skulle streike i en barnehage.

Og nettopp LOs koordinering og innflytelse over tariffoppgjørene er nøkkelen til fagbevegelsens styrke. Både i Sverige og Danmark framstår fagbevegelsen som svekket etter å ha mistet det tariffpolitiske grepet. I Norge er det også utfordringer, blant annet for å hindre at arbeidsgiverne driver sosial dumping ved å hoppe fra en tariffavtale til en annen.

– Her har vi gode erfaringer med å dele tariffavtaler, påpeker Davidsen.

Den største utfordringen dreier seg derimot om noe langt viktigere enn tariffoppgjør. Utspillet fra partisekretær Martin Kolberg om hvordan vi organiserer samfunnet vårt for å møte klimatrusselen blir applaudert.

– Dette er den viktigste debatten vi står overfor, fastslår Davidsen. Men han legger ikke skjul på at den rører ved fagbevegelsens fundament.

– Vår hovedoppgave har jo vært å ta ut en del av den økonomiske veksten og fordele den på våre medlemmer. Nå må vi diskutere om det er andre måter å drive faglig arbeid på. Samtidig er det viktige å finne de positive løsningene. Vi snakker ikke her om å slukke lysene og sitte å fryse i mørket.

Han tror fagbevegelsen kan bli en sterk drivkraft i miljøarbeidet. Ikke minst i utviklingen av nye energiformer. Og han er opptatt av at vi må gjøre noe med den miljøskadelige transporten som produksjonen i lavkostland fører med seg.

– Vi kan ikke fortsette med å sende fisk til Kina og så tilbake til Norge. Kanskje vil det være riktig å føre tilbake mye av slik produksjon til Norge, sier han.

– Men det er viktig at vi finner de konstruktive alternativene. Og her er det våre medlemmer som sitter med kunnskapen og svarene, påpeker Davidsen.

Og han viser til at fagbevegelsen opp gjennom årene har brukt mange tariffoppgjør til alt annet enn å ta ut økt kjøpekraft.

– Ikke minst miljøbevegelsen har undervurdert betydningen av de sosiale reformene LO har kjempet fram og betalt for gjennom lønnsoppgjørene, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen.