Er hundre år nok?
Hundre år etter at den første landsomfattende kollektivavtalen ble inngått sier NHO at nå er det er nok. Fagbevegelsens framtid er uviss, mener historiker Harald Berntsen.
Harald Berntsen, historiker og biograf, lot spørsmålet om fagbevegelsens framtid stå åpent da han i dag lanserte «Tilbake til start? En pamflett om norske arbeiderbevegelse 1907-2007». Han tegnet imidlertid opp et bilde av en situasjon der fagbevegelsens motpart, arbeidsgiverorganisasjonen, har som strategisk mål å erstatte kollektive, nasjonale avtaler med lokal og individuell fastsettelse av lønn og vilkår – med andre ord å rive grunnen under fagbevegelsens eksistensberettigelse.
– Når politikerne i dag snakker om reformer, har den lille mann all grunn til å være på vakt, skriver Berntsen i pamfletten.
Pionerer
Berntsen mener inngåelsen av Verkstedsoverenskomsten i 1907 var gjennombruddet for fagbevegelsen, og at avtalen dannet mønster for seinere kollektivavtaler.
– Men det skjedde fordi det var press på NAF. De argumenterte med at de ville bli utkonkurrert av bedrifter uten avtaler. Men godtok de faglige pionerene dette argumentet, spurte Berntsen retorisk.
– Nei, de kjempet heller for å opprette tilsvarende kollektivavtaler i de konkurrerende bedriftene, og slik eliminere dette argumentet.
Berntsen beskrev dette som en allmenngjøring av samme karakter som den vi i dag ser i flere bransjer – bare i form av en tariffavtale med minstelønnsbestemmelser og ikke i lovs form.
Klassekompromiss
Verkstedsoverenskomsten var det første store klassekompromisset i det moderne kapitalistiske Norge, mener Berntsen. Mens bedriftene anerkjente arbeidernes rett til å velge talsmenn og tillitsvalgte og den frie organisasjonsretten, ga arbeiderne viktige motytelser, mener han.
– De valgte å godta og å respektere styringsretten i produksjonen, samt arbeidsfred i så lange tariffperioder som fire år av gangen.
Berntsen beskrev året 1920 som toppunktet for den radikaliserte fagorganisasjonen, hvoretter arbeidsgiverne kom på offensiven da prisfall i markedet krevde angrep på lønningene.
– Toppunktet for kapitalens motoffensiv er da Stortinget i 1927 vedtok en revisjon av arbeidstvistloven der de prøvde å gjøre fagbevegelsen til et redskap for det bestående samfunnet. Det ble også vedtatt en vidtrekkende voldgiftlov.
Berntsen peker imidlertid på at dette igjen ble møtt med offensiv fra LO-hold, blant annet satte den ulovlige bygningsarbeiderstreiken i 1928 voldgiftloven til side. Denne perioden endte med det andre store klassekompromisset før krigen, Hovedavtalen fra 1935.
Etterkrigstida
Harald Berntsen deler etterkrigstida inn i to perioder, den første fram til 1977. Den langvarige kapitalistiske økonomiske oppgangen med tilnærmet full sysselsetting fikk bråstopp internasjonalt med oljekrisen i 1973. I Norge kastet regjeringen kortene først i 1977, og slo inn på innstrammingsveien.
– Bruken av massearbeidsløshet som økonomisk og politisk virkemiddel skjøt for alvor fart under Gro Harlem Brundtland i 1987, mener Berntsen.
– Det skapte et nytt klima, blant annet bidro fagorganisasjonen med å godta et nulloppgjør i 1987. Dette ble senere systematisert i det såkalte solidaritetsalternativet.
Berntsen skriver «solidaritetsalternativet» i pamfletten, og kom med harde utfall mot blant andre tidligere LO-leder Yngve Hågensen.
– Han skrev under på at det bar nødvendig med en ledighet på 3,5 prosent for å hindre massearbeidsløshet, pekte Berntsen på.
Tilbake til start?
NHOs strategiske mål og ikke særlig godt skjulte ønske om å gjøre fagbevegelsen til en saga blott, er viet mye oppmerksomhet i Berntsens pamflett. Han peker på at argumentasjonen i dag er den samme som i 1907: kollektivavtaler er en ulempe i den internasjonale konkurransen. Av nyere dato er argumentet om at fagbevegelsen er et gammeldags fenomen, uten livsrett i en globalisert verden.
– Det eneste alternativet er faglig solidaritet over landegrensene, mener Berntsen. Han er svært opptatt av Fremskrittspartiets framvekst, og trakk direkte paralleller mellom Vidkun Quislings Nasjonal Samling og Siv Jensens Frp.
– I likhet med sine historiske forløpere og nåværende partier i andre land, som det nye fascistpartiet til Mussolinis datterdatter i Italia, er Carl I. Hagen, Siv Jensen & co nesten i stand til å innta ethvert standpunkt som vil innbringe økt oppslutning – unntatt ett: Å anerkjenne klassemotsetninga mellom arbeidere og kapitalister – og dermed klassekampen mellom disse – i det moderne kapitalistiske samfunnet, skriver han.
Hva nå?
Fellesforbundets avgåtte leder Kjell Bjørndalen og Karl Nysterud (tidligere direktør i Teknologibedriftenes landsforbund) skriver sammen i forordet til boka «Tariffavtalen som forandret Norge» at «med all oppmerksomheten som er rettet mot den nordiske modellen og dens fortrinn er vi ganske sikre på at overenskomsten kan feires også om nye hundre år».
Harald Berntsen mener det er opp til fagbevegelsens styrke og kraft om kollektivavtalene vil overleve.
– Og skal fagbevegelsen overleve må den klare å organisere særlig de tjenesteytende yrkesgruppene som gror fram i et stadig mer avindustrialisert Norge. Det gjelder for eksempel hotell og restaurant, renhold og grupper innenfor EL&IT, sier Berntsen. Han mener fagbevegelsen må bli mindre opptatt av å tilfredsstille middelklassens interesser. Fellesforbundets siste landsmøte og arbeidet for allmenngjøring gir imidlertid grunn til optimisme, synes han.
– Det er fristende å sitere Karl Marx, som pekte på at det ikke nødvendigvis er slik at kapitalismen må ende opp i et annet samfunnssystem. Det kan også ende i barbari.
– På pensum
Leder for LO i Oslo kommenterte Harald Berntsens pamflett, og pekte på at det faktum at den er trykket i Tyskland og ikke er ordnet av norske grafikere, viser at vi lever i en annen tid enn da den første overenskomsten ble inngått.
– Dette er en lærebok, og burde vært pensum både for tillitsvalgte og elever i videregående skole, mente Fiskvik.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard