Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

erlend.angelo@lomedia.no

Mathallen i Oslo er stinn av beundrende blikk. Klokkene tikker ubønnhørlig. De seks kokkene må levere i tide for å unngå poengtrekk.

Dommerbordet består av det ypperste av stjerne- og kjendiskokker her til lands. Tidligere verdensmestere, Michelin-kokker og tv-kjendiser skal avgjøre hvem som blir Årets kokk her til lands.

Men ingen av dem, verken de unge deltakerne, eller de mer erfarne dommerne, er medlem i Fellesforbundet. Ut fra det Magasinet kjenner til, hører ingen av dem til i en restaurant med tariffavtale.

Hvorfor er det sånn?

– Kokker er kanskje en litt annen art enn andre yrkesgrupper. Vi jobber gjerne veldig kort på ett sted, det som trigger er å lære, bli best mulig. Lønn har i alle fall ikke jeg spurt om noe sted, sier Tom Victor Gausdal.

Annerledes drift med tariff

Gaustad er for mange mest kjent som programleder, for eksempel MasterChef. Men han har også lang fartstid i restaurantbransjen, og kan skilte med en sølvmedalje i uoffisielt VM for kokker. I dag er han inne på eiersiden på blant annet prominente Strand Restaurant i Bærum. Som drives uten tariffavtale.

– VI hadde nok måttet drevet annerledes med tariffavtale, uten at jeg kan så veldig mye om det. Men det sitter langt inne å heve prisene, sier Gausdal – og understreker at han er opptatt av skikkelige vaktlister og å drive seriøst.

– Jeg skulle ønske alle mine kokker tjente 50.000 i måneden, men det er for små marginer.

Ikke tradisjon for tariff

En som får skryt fra Fellesforbundet for å drive etter lover og regler, er Bent Stiansen – Norges første vinner av Bocuse d’Or. Men heller ikke han driver restauranten Statholdergaarden med tariffavtale.

– Det er nok mye gammel tradisjon. Hotell- og restaurantarbeiderforbundet hadde rykte på seg å være for høyt prosentlønnete servitører. Det henger igjen fortsatt.

– Går det an å bli verdens beste kokk med åttetimers arbeidsdager?

– Nei. På samme måte som man ikke kan bli statsminister på åttetimers dager. Det krever mye å bli best. Men det er viktig å ha ordnete forhold på jobb, at man ikke jobber for mye og har et liv utenom kokkeyrket, understreker Stiansen.

(U)kultur

Leder av Fellesforbundets avdeling 10 i Oslo, Tore Skjelstadaune, mener det rett og slett ikke er kultur for å organisere seg blant kokker.

– Disse kokkene er jo ikke så representative for hele standen. Dette er kunstnere, ikke kokker. Men generelt er en del kokker for opptatt av å bli verdens beste kokk, og for lite opptatt av egne og andres arbeidsvilkår.

– Kokkene har en årelang tradisjon for ikke å organisere seg. Det er litt kultur for at det skal være jævlig på jobb, tror Skjelstadaune.

Som får støtte hos Rema-kokk Erling Sundal:

– Vi er ikke så opptatt av det. Vi har vår egen, lille verden på kjøkkenet, der maten er det viktige. Personlig tror jeg aldri jeg ble spurt. Hva har dere å tilby?

Hva synes du om at stjernekokkenes manglende solidaritetsfølelse? Si din mening på vår Facebook-side, facebook.com/magasinetforfagorganiserte