ØIVIND NIELSEN

Ifølge LOs største forbund er det i dag titusenvis av arbeidstakere som jobber i deltidsstillinger, mens de egentlig ønsker hele stillinger. De aller fleste av dem er kvinner, gjerne i helse- og omsorgsyrker.

Nå er Davidsen innstilt på å sette hardt mot hardt. Selv om AFP og pensjonsspørsmålene peker seg ut som den aller viktigste saken foran vårens tariffoppgjør, i tillegg til videreutdanning og en rimelig god reallønnsutvikling, vil han også ha innfridd kravet om flere heltidsjobber.

– Vi må få klare bestemmelser som på en mye mer forpliktende måte enn i dag pålegger arbeidsgiverne å sørge for heltidsstillinger til alle som ønsker det, sier Jan Davidsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Kvinnelig reserve

«Heltid en rettighet – deltid en mulighet», har vært en gjennomgangsmelodi på forbundets tariffkonferanser over hele landet denne høsten.

Ifølge Davidsen duger formuleringen om at arbeidsgiverne skal «legge til rette» for flere heltidsstillinger ikke lenger. Han vil ha skarpere lut.

– I dag ser vi tydelig at mange arbeidsgivere egentlig ikke er så fryktelig opptatt av å snu alle steiner for å få dette til, hevder han.

Davidsen fnyser av påstandene om at det er nødvendig med så mange delte stillinger for å få turnusene til å gå rundt i helse- og omsorgssektoren.

– Nei, dette dreier seg nok mer om en kjønnsrelatert holdningsmessig atferd. Vis meg de mannsdominerte yrkesgruppene med skift- og turnusarbeid som ville ha godtatt å jobbe i deltidsstillinger mot sin vilje, bare fordi arbeidsgiveren angivelig ikke fikk sydd sammen skift- og turnusplaner. Det er selvsagt helt utenkelig.

– Påstår du at arbeidsgiverne rett og slett ikke er interessert i å gjøre noe med dette?

– De er i alle fall ikke interessert nok. I noen tilfeller dreier det seg åpenbart om bevisst misbruk, der arbeidsgiverne henter kvinnelige ansatte inn som reservearbeidskraft når de trenger dem. Noen arbeidsgivere innrømmer faktisk at de tenker slik. De vil ha denne reserven å spille på. Derfor er det i dag mange som er henvist til å ha flere deltidsstillinger, selv om de til sammen jobber nesten ett hundre prosent. Det er norsk arbeidsliv uverdig, tordner Davidsen.

Bedre tjenester

Fagforbundslederen mener det er flere gode grunner for å innføre rett til heltid:

– Familiemønsteret har forandret seg radikalt. Det blir stadig flere enslige forsørgere. Er du enslig forsørger og skal leve på en 60 prosents stilling, har du ikke engang til salt i grøten, sier Davidsen.

Dessuten får jo ikke kvinner med flere deltidsstillinger noen skikkelig fritid heller, mener han. De må sitte og vente på telefon fra noen som har bruk for dem. I tillegg kan kampen om ekstravaktene virke ødeleggende på arbeidsmiljøet.

Det blir også bedre velferdstjenester når folk er knyttet til sin arbeidsplass på full tid, påstår Fagforbundets leder:

– Lojalitetsfølelsen blir større, oversikten bedre og effektiviteten høyere. Ikke minst får pleietrengende færre mennesker å forholde seg til. Det viser seg også at sykefraværet går ned når folk jobber hele stillinger. (ANB)