TORGNY HASÅS

torgny@lomedia

— Vi kan ikke få nok samarbeid i det norske arbeidslivet. Det er kjernekapitalen i den norske modellen, sier Jonas Gahr Støre.

Det er bare tre dager siden han ble valgt som leder i Arbeiderpartiet. Vi sitter på ferga mellom Hareid og Sulesund. Vi har nettopp vært på besøk på Kleven Verft i Ulsteinvik og skal videre til Møre Netts hovedkontor i Ålesund. LO-Aktuelt har fått være med på første del av Støres prosjekt før ferien: Å reise rundt i landet for å vise seg fram og ikke minst bli bedre kjent med alle landsdeler.

— Vi skal bygge landet, sier han.

— På 1980-tallet ble det sagt med litt ironi, akkurat som om vi var ferdige med å bygge landet. Jeg mener at vi må bygge på, bygge om og bygge ut, sier Støre og plasserer seg midt i det sosialdemokratiske smørøyet.

Johns mann

— Først standardspørsmålet til alle politikere: Er du fagorganisert?

— Ja, jeg er medlem av NTL. Jeg er hos John, sier han og viser til NTL-leder John Leirvåg.

— Hvordan vil du definere ditt forhold til fagbevegelsen?

— Jeg har stor respekt for den historiske rollen fagbevegelsen har spilt for å gi folk rettigheter, trygghet og verdighet i arbeidslivet. Dette er både som en egen kraft og i samspill med Arbeiderpartiet, sier han.

Svake fagforeninger

Han forteller om første gang han ble klar over betydningen fagbevegelsen i Norge har. Støre har studert i Frankrike. Etter studiene møtte han franskmenn som sa at Frankrike hadde sett annerledes ut om landet hadde hatt en fagbevegelse som den norske.

Dette ga ham noe å tenke på, for det de mente var at en sterk fagbevegelse er en styrke som gir stor omstillingsevne.

— En lettvint påstand vil være at en sterk fagbevegelse vil hindre omstilling, men i virkeligheten er det motsatt. Mange små og svake fagforeninger er et dårlig bidrag til det unike trepartsmiljøet vi har i Norge, sier Støre i det ferga så vidt har forlatt Hareid.

På Kleven verft, som vi akkurat har sett, har de gjennomført en omfattende robotisering av produksjonen. Arbeidsoppgaver er ført tilbake til Norge etter at de noen år har vært utført i Øst-Europa. Støre ønsket å besøke en slik bedrift, se hvordan omstillingsevnen gir oss et konkurransefortrinn.

Samarbeidskomiteen

— Norge kommer aldri til å være et land med lave lønninger. Vi kommer til å klare oss på grunn av avansert organisering av arbeid og medbestemmelse, slår han fast.

En av grunnsteinene i det fagligpolitiske samarbeidet er Samarbeidskomiteen der ledelsen i LO og Arbeiderpartiet møtes. Støre har møtt i komiteen noen ganger tidligere, først og fremst som helseminister, men nå blir det mer eller mindre ukentlig.

— Hva synes du om komiteen?

— Dette er en god mulighet for å diskutere aktuelle politiske spørsmål og se hvordan partiet og fagbevegelsen sammen analyserer det. Partiet og fagbevegelsen er to forskjellige aktører, men komiteen gir oss en mulighet til å samordne oss der vi er enige og være ryddige der vi ser forskjellig på ting.

Det moderne Norge

— Men det utestenger deler av fagbevegelsen som YS og Unio?

— Nei, vi utestenger ingen, og samarbeidskomiteen er ikke et vedtaksforum. Arbeiderpartiet ønsker en nær dialog med Unio, YS og de andre partene i arbeidslivet, på samme måte som vi ønsker å ha det med NHO og arbeidsgiversiden.

— Hvorfor mener du at Arbeiderpartiet er best til å lede Norge?

— Arbeiderpartiet har hatt hovedansvaret for å ha bygget det moderne Norge. Partiets grunnleggende samfunnsanalyse dreier seg om rettferdig fordeling. Rettferdig fordeling er ikke bare verdier som er dypt etiske, at mennesker skal ha like muligheter. Det vi ser av Norges historie, og som også viser seg i moderne forskning, er at dette er moderne samfunnsorganisering. Det er disse samfunnene som i størst grad tar ut det produktive potensialet, som har lengst levealder, høyest sysselsetting og best folkehelse.

Støre forteller om møter med folk som kommer utenfra for å studere den norske samfunnsmodellen. Det første de legger merke til hvor mange oppgaver Norge velger å løse i fellesskap. Norge har et skattenivå i det øvre sjiktet, og det gjør det mulig å løse oppgaver på en effektiv måte.

36,1 prosent

Om tre år er det stortingsvalg. Det er tre store partier i norsk politikk: Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har to støttepartier som sliter.

— Har det skjedd et paradigmeskifte som gjør det umulig for Arbeiderpartiet å komme tilbake til regjeringskontorene?

— Nei, det er jeg uenig i. Fremskrittspartiet og Høyre har sammen vært oppe i 50 prosent, men ved valget fikk de 43 prosent. Det virkelig spennende i norsk politikk er hvordan det går med de fire partiene som ligger rundt sperregrensa. Det kan avgjøre mye.

Noen dager etter samtalen på ferga har det kommet en ny meningsmåling som gir Arbeiderpartiet 36,1 prosent alene, mens Høyre og Fremskrittspartiet får 39,5 prosent til sammen.

Trekanten

Når vi spør ham om hva som er det største problemet i norsk arbeidsliv, beskriver han den norske modellen som en trekant. I det ene hjørnet er trepartssamarbeidet, i et annet hjørne den økonomiske politikken, i det tredje hjørnet er velferdspolitikken.

— De tre henger sammen. Høyresiden undervurderer denne sammenhengen. Når de går løs på forholdene i arbeidslivet, så er jeg urolig for at det kommer til å ha konsekvenser utover arbeidsforholdene for den enkelte arbeidstaker. Disse endringene blir også gjennomført uten at partene i arbeidslivet er skikkelig konsultert, sier Støre.

Matpakka

Ferga når land, og vi kjører videre til Ålesund og Møre Nett. Her møter Støre fire unge arbeidstakere, Stian Vestnes Kvamm, Kristian Nupen, Torkild Nilsen og Jeanett Nekkøy, samt tillitsvalgt i EL & IT Forbundet, Bjørnar Dahl, og administrerende direktør i Møre Nett, Rune Kiperberg.

Støre tar fram matpakka han har med og vil gjerne høre historiene til de fire. Nupen er lærling. De tre andre har forholdsvis nylig tatt fagbrev som energimontør. Det blir en prat om fagopplæring og yrkesvalgene unge gjør.

Støre mener det er viktig at ikke alle tar lange universitetsutdanninger og advarer mot «mastersyken». Han vil at flere tar fagutdanning.

— Hvis vi skal bygge landet er det viktig at vi ikke bare overlater det til andre, til utlendingene, men at vi faktisk er med og bygger landet selv, sier Landsbyggeren.