Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Antic har en travel helg foran seg med flere opptredener og intervjuer i norsk presse. Men småbarnsmoren fra Bosnia håper også at hun får mulighet til å se litt mer av landet.

For henne er det spesielt å komme til Norge, ettersom hun har jobbet for den norske organisasjonen i flere år.

Nå skal hun være Bosnias stemme under NRK TV-Aksjon 2011 søndag.

Blant annet vil hun fortelle historier fra sitt hjemland og forklare hvordan de rydder felt.

Fra førstehjelp til minerydding

Den engasjerte folkehjelperen startet først i førstehjelpskorpset for minerydderteamet i sin hjemby, men fikk deretter større utfordringer.

I dag jobber hun som samfunnskontakt for Norsk Folkehjelps mineprogram i Bosnia Hercegovina.

Det var hun som fikset det meste da NRK, sammen med folkehjelpas delegasjon, var på besøk i Bosnia i mai for å gjøre opptak til TV-aksjonen.

– Jeg er bindeleddet mellom lokale myndigheter, Norsk folkehjelp og innbyggerne der vi starter opp prosjekter. I den første fasen gjelder det å skape tillit og en positiv atmosfære mellom oss og de som tar beslutninger. Jeg trives veldig godt i denne jobben da det er meningsfylt arbeid, sier hun.

Det skjer fortsatt mange ulykker forårsaket av skjulte miner i Bosnia. Selv tror hun det vil ta minst 50 år å bli helt minefri etter krigen.

– Selv om krigen er over, er det fortsatt krig. Det er som en kald krig mot miner. Vi må smøre oss med tålmodighet da dette tar lang tid, men en gang vil vi greie å fjerne alle, sier hun.

Hun forteller det er mange aktører som jobber med minerydding i hennes hjemland, men at det er Norsk Folkehjelp som er størst og som har mest tillit fra folk.

Arbeidet er konsentrert i det nordøstlige Bosanska Posavina, ettersom dette er den regionen som er sterkest berørt av de langsiktige negative virkningene av miner, blindgjengere og forlatt ammunisjon.

Hun forteller at det fortsatt skjer ulykker, men at antallet går ned.

– I 2009 hadde vi 28 ulykker, i 2010 var det 14 rapporterte ulykker og i år er det minst 10 foreløpig, sier hun.

Det er møtene med de familiene som har opplevd dette på nært hold og som fortsatt er preget som gjør sterkest inntrykk på henne.

– Det er spesielt en historie som jeg alltid tenker på. Det er historien om en fattig famlie jeg kjenner og som jeg ofte besøker. Det skjedde en dag da familien på to brødre og tre søstre skulle ut å plukke epler like ved huset sitt oppi fjellene. Lillebroren på 11 år løp glad og fornøyd rundt. Så tråkket han på en PROM-mine som er av verste sort og de mest farlige. Gutten falt oppå minen og reddet dermed hele familien sin. Selv levde han i noen minutter før han døde. De hadde verken mobiltelefon eller bil, så de kunne ikke hjelpe han. Fortsatt lever den fattige familien i et mineområde uten å ha fått særlig hjelp. De kan ikke dyrke marka på grunn av minene og den minste jenta på 6 år går 1 mil til skolen hver dag. Slike historier er det mange av, sier hun litt sorgfylt.

Skapte optimisme

Men alt er ikke like mørkt. Da Norsk Folkehjelp startet arbeidet med minerydding skapte dette optimisme.

– Vi opplevde at folk ble glad da vi fortalte hva vi skulle gjøre. Mange begynte å forberede tiden de kunne flytte hjem igjen. De reiste utenlands for å legge seg opp penger til den dagen de fikk huset og jordområdene tilbake. Det er veldig positivt, forteller hun.

Hun sier at det typiske mineoffer er en mann i arbeidsfør alder som er fattig og arbeidsledig og uten mulighet til å dyrke mat på en trygg måte. De blir tvunget til å gå ut og rydde jorda selv.

Konkret skal pengene fra TV-aksjonen klarere en hel landsby - TURIC i Bosnia - slik at 15 familier kan flytte tilbake.

I tillegg rydder folkehjelpa også 5 landsbyer, forteller hun.