Karin E Svendsen/Fagbladet

– Jeg hadde ikke trodd de var så proffe her, sier en gledelig overrasket Bjørn Myhre. Den tidligere idrettsmannen ble rammet av slag og delvis lammet for et halvt års tid siden. Etter behandling på Ahus og fire ukers rehabilitering ved Steffensrud Opptreningssenter i Bøverbru på Toten, var han i stand til å ta seg fram ved hjelp av rullator. Da Myhre første gang kom til Ammerudhjemmet, var han heller pessimistisk. – Men her fikk jeg troen tilbake på at jeg kan bli frisk, sier han, og er fornøyd med at han etter to måneders trening på dagsenteret har byttet ut gåstolen med en stokk. Myhre er vant til å trene og er sterkt motivert for å bli enda sterkere. – To ganger i uka er jeg med på fellestrimmen i tillegg til at jeg trener aleine en time etterpå. En dag i uka trener jeg også i bassenget, forteller han. De resterende ukedagene går han tur sammen med kona si. – Målet mitt er at jeg skal klare å komme meg fram uten hjelpemidler. Jeg er allerede blitt langt mer mobil enn da jeg begynte her, sier han.

Selvstendig liv

Mellom 60 og 70 hjemmeboende i Grorud bydel er jevnlig brukere av dagsenteret ved Ammerudhjemmet bo- og kultursenter. For å få plass må de være motivert for å arbeide med seg selv sosialt eller fysisk. – Dette er ikke noe hvilested, sier Marga Gavrailova. Hun er fysioterapeut og arbeider i ett av to tverrfaglige team på dagsenteret. Gavrailova er engasjert i to av de fem brukergruppene som er knyttet til senteret. – Både deltakerne i gruppa for sosialt samvær og rehabiliteringsgruppa har tilbud om å være med på den daglige fellestrimmen. De som har plass i rehabiliteringsgruppa, har i tillegg en times individuell trening med veiledning seinere på dagen, opplyser Gavrailova. Fellestrimmen og den individuelle treninga foregår i trimrommet fire dager i uka. To av disse dagene kan deltakerne trene i svømmehallen. I tillegg har deltakerne både i sosialt samværgruppa og rehabiliteringsgruppa tilbud om å være med på kulturkveldene som arrangeres på kultursenteret ved Ammerudhjemmet.

Positivt fokus

Mellom fellestrimmen og den individuelle treninga er det tid for en times kaffepause for rehabiliteringsgruppa sammen med personalet. Etter et opphold på sjukehus er det lett å bli opptatt av det som er vanskelig. Problemer og sjukdommer dukker gjerne opp som temaer i kaffepausene på et dagsenter. – Vi som arbeider her, prøver å ikke fokusere på problemene. Vi forsøker tvert imot å strukturere samtalene slik at vi snakker om det som er lystbetont, og som kan øke livskvaliteten, forteller Gavrailova.

Bor lenger hjemme

Deltakere i rehabiliteringsgruppa har fått plass fordi de har fått redusert sitt funksjonsnivå. Mange av dem kommer etter at de først har vært på sjukehuset og trenger opptrening. En av forutsetningene for å få plass i denne gruppa, er at brukeren sannsynligvis er i stand til å trene seg opp. – Jeg er ikke i tvil om at vi gjennom strukturert og målbevisst trening både kan heve livskvaliteten og øke selvstendigheten til brukerne, sier fysioterapeuten. Dermed bidrar deltakelse i rehabiliteringsgruppa til å forlenge den tida bydelens gamle kan bo hjemme. Det er bestillerenheten i bydelen som fatter vedtak og foretar prioriteringer i forhold til plassene. Ventetida for å få plass i rehabiliteringsgruppa kan i perioder bli lang. Den enkelte søker får som regel plass to eller tre ganger i uka i to–tre måneder. I enkelte tilfeller kan deltakelsen forlenges til fire måneder.

Individuelle mål

– Brukerne kommer hit med sine individuelle funksjonstap og problemer. Ved innkomstsamtalen får vi en oversikt over hvilket funksjonsnivå de ligger på. Vi får også et innblikk i hva brukeren selv mener skal til for å øke livskvaliteten. I løpet av samtalen prøver vi å få brukeren selv til å formulere et mål for oppholdet her. Underveis evaluerer vi opplegget og justerer det hvis det er nødvendig, forteller Gavrailova. – Målet for første periode i rehabiliteringsgruppa kan for eksempel være å komme seg på toalettet ved egen hjelp. Ved et senere rehabiliteringsopphold kan neste skritt være å komme seg til bussen uten hjelp, sier hun. – All trening skal ha en overføringsverdi. Knebøy har i seg selv liten verdi. Men hvis du skal vaske hus eller finne fram i underskapene på et kjøkken, er det veldig greit å kunne bøye seg ned og reise seg opp igjen.

Kreative blinkskudd

Når brukerne setter opp mål som kan motivere dem til å trene, er det ikke bare de matnyttige aktivitetene som motiverer. – Vi har for eksempel en bruker som savnet å kunne spille bridge etter at han hadde fått hjerneslag og mistet førligheten i den ene armen. Når vi har en målsetting for en av brukerne, tar vi telefoner og undersøker ulike muligheter for å finne en løsning. I dette tilfellet fant vi fram til et sjukehjem som arrangerer ukentlige turneringer for bridgespillere. De har stativ til kortene for de spillerne som trenger det, forteller Gavrailova. Et annet eksempel på gode løsninger er mannen som tidligere var en ivrig jeger, og som etter et slag ble lam i den ene armen, savnet skytingen. – Han gikk over fra å skyte med gevær i skogen til pistol på bane.

Hjem igjen

I tillegg til at rehabiliteringsgruppa får jevnlig trening, arbeider fysioterapeutene også med beboere på sjukehjemmet. – Vi har mange korttidsplasser her. Intensjonen er at beboerne på disse plassene skal bli i stand til å flytte hjem igjen. Vi prøver å fange opp dem som har muligheter til å komme seg. Og vi har mulighet til å følge dem opp på rehabiliteringen etter at de har flyttet hjem.

Dagtilbud på Ammerud

Ammerudhjemmet har 108 døgnplasser, hvorav om lag 10 til enhver tid brukes som korttidsplasser. 45 av plassene er forbeholdt personer med demens. Dagavdelingen ved Ammerudhjemmet består av 27 plasser som benyttes av mellom 60 og 70 brukere. Brukerne er fordelt på fire grupper: config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Gruppe for sosialt samvær. Dette likner en tradisjonell dagavdeling hvor sosialt samvær er viktigste tilbud. Brukerne kan delta i ulike aktiviteter, blant annet fellestrim under ledelse av fysioterapeut. Som regel er deltakelse i denne gruppa begrenset til tre måneder. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Hjerterommet er et tilbud først og fremst for brukere med diagnosen aldersdemens, men kan også gis til brukere hvor trivsel og funksjonsevne er avhengig av et stimulerende miljø i rolige, stabile og oversiktelige omgivelser. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Rehabiliteringsgruppe for hjemmeboende består av folk fra bydel Grorud som er motivert for og som kan ha nytte av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. Ammerudhjemmet tar imot mennesker i alle aldre til denne gruppa. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Dagplasser beregnet på mennesker som står på terskelen til å flytte inn i sjukehjem og hvor pårørende trenger avlastning. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt I tillegg driver ergoterapeutene ved Ammerudhjemmet en livsstilsgruppe for hjemmeboende eldre. To timer i uka fra høst til og med februar møter de for å ta opp ulike temaer som de mener er viktig for å ha et godt liv. Dette er temaer som fysisk og mental aktivitet, mat/ernæring, sosiale aktiviteter og transport med mer. Gruppen legger vekt på diskusjoner, likemannsutveksling og å gjøre aktiviteter sammen.

Klassifikasjon av funksjoner

For å kartlegge dagbrukernes funksjonsnivå, benytter ergo- og fysioterapeutene ved Ammerudhjemmet et klassifikasjonssystem utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Første versjon av systemet ble utviklet allerede i 1980 fordi tjenesteytere erkjente at en diagnose alene ikke ga en god nok beskrivelse av en brukers eller pasients problemer. Systemet har vært endret flere ganger. Den versjonen som nå brukes, er fra 2001 og kalles ICF, en forkortelse for International Classification of Functioning, Disability and Health (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse). ICF er en modell for å kartlegge en persons funksjonsnivå på to hovedområder: 1. Funksjon og funksjonshemming omfatter både config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt kroppen hvor funksjoner og strukturer, herunder sanse- og mentale funksjoner og config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt aktivitet og deltakelse, det vil si mulighet, evne og vilje til ulike handlinger. 2. Kontekstuelle faktorer (rammebetingelser): config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Miljøfaktorer: både fysiske og sosiale faktorer og holdninger. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Personlige faktorer som kjønn, oppvekst og interesser.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS