OECD publiserte i dag PIAAC-undersøkelsen om «Ferdigheter i voksenbefolkningen». Organisasjonen skryter av den norske ordningen for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Dette utdanningsopplegget er med å heve de med svakest kompetanse, gi dem ferdigheter til å lese bedre, regne bedre og øke deres digitale kompetanse.

– Jeg er stolt over at vi er så gode på å gi de ukvalifiserte utdanning, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

– I OECDs rapport trekkes Norge fram som det landet hvor de med lavest ferdigheter i størst grad deltar i utdanning og opplæring. Over 50 prosent av denne gruppen har deltatt i utdanning og opplæring i løpet av det siste året. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet. Programmet for basiskompetanse i arbeidslivet framheves i OECDs rapport. Dette er et viktig tiltak for å øke de grunnleggende ferdighetene, gjennom opplæring på arbeidsplassen som er tilpasset målgruppen, sa hun.

5000 hjemmebesøk

PIAAC-undersøkelsen er den største undersøkelsen som noen gang er gjennomført på dette området. I alt 24 OECD-land er med på undersøkelsen. Til sammen 166 000 voksne i alderen 16 til 65 år har vært intervjuet om sine ferdigheter og gjennomgått tester for å undersøke kunnskapen. I Norge har 5000 mennesker fått hjemmebesøk fra SSB i løpet av undersøkelsen.

– Et svært interessant poeng med undersøkelsen er hvordan kjønnsforskjellene vises, trakk Halvorsen fram. Leseferdighet i skoleverket måles i PISA-undersøkelsen. Her viser det seg at jentene ligger langt over guttene i leseferdighet. Men i PIAAC-undersøkelsen som omhandler voksne i arbeidslivet er det omvendt, menn skårer høyere enn kvinner på leseferdigheter.

Halvorsen tolker dette som at når kvinner ikke er aktive i arbeidslivet opprettholder de ikke sine ferdigheter.

– Dette er et skikkelig argument mot å innføre kontantstøtte opp til to år, sier hun.

Innvandring

Tidligere har Norge vært med på to tilsvarende undersøkelser. Noe av den viktigste utviklingen har vært utviklingen i leseferdigheter. I forhold til undersøkelsen i 2005 har lesing i gjennomsnitt blitt dårligere i hele Skandinavia, størst tilbakegang har Sverige. Egil Gabrielsen fra Universitetet i Stavanger konkluderte med at dette er på grunn av relativt stor innvandring.

Vox, er den statlig institusjonen som har ansvaret for opplæring av voksne. Det er blant annet de som administrerer den BKA-ordningen. Men Vox-direktør Jan Ellertsen vil ikke fokusere så mye på dette han ser to andre utfordringer.

– For det første er det så mange som 400 000, én av seks voksne i arbeidsmarkedet, som skårer på det laveste nivået på et av de tre områdene som er målt. Dette er for dårlige ferdigheter i forhold til det som kreves i det norske arbeidslivet, sier direktør Jan Ellertsen i Vox.

– Å få gjort noe med dette er viktig for Norge som nasjon. Det er viktig fordi alle undersøkelser viser at de som har dårlige ferdigheter, har økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet og blir brukere av ulike stønadsordninger. Det blir et mindre effektivt arbeidsliv og dessuten er det dramatisk for den enkelte hvis en ikke klarer kravene som stilles.

Fagbrev på BKA-vis

– Det andre er en utfordring til den kommunale voksenopplæringen. De må finne andre opplæringsarenaer enn skolen. De må ut på arbeidsplassene, og de må ut på bibliotekene for å oppnå resultater, sier Ellertsen.

BKA-prosjektet ble startet i 2006 med en bevilgning på 14,5 millioner kroner, i 2011 var den årlige bevilgningen kommet opp i 92 millioner kroner. Til sammen 35 000 voksne mennesker har fått BKA-opplæring.

Halvorsen mente at opplæring i arbeidslivet er viktig ikke bare når det gjelder basiskompetanse i arbeidslivet. Hun trakk fram to forsøk som nå gjennomføres. Det ene er at helsefagarbeidere får fagbrev etter samme lest som BKA. Det andre er at arbeidsmarkedstiltak brukes for å gi voksne en fagutdanning.

Her finner du rapporten om Norge (engelsk)

Her er OECDs hovedrappport (engelsk)

Her er SSBs rapport