Karin E Svendsen/Fagbladet

Feminine verdier dominerer helse- og omsorgsektoren. De fraværende mennene er et sterkt savn. Både brukerne og de kvinnelige pleierne savner mennene. Dette savnet har også Sosial- og helsedirektoratet sett. Og de erkjenner at det kan bli vanskelig å rekruttere så mange kvinner til pleie- og omsorgssektoren at det kan dekke behovet i de neste 25 årene.

Menn etterlyses

Kombinasjonen av manglende rekruttering og ønsket om en bedre og mer allsidig omsorgssektor har ført til at mange gode krefter nå har slått seg sammen for å lokke menn til pleiefagene. Helge Sporsheim i Fagforbundet er en av dem som ønsker etterlysningen velkommen. Han er med i ressursgruppa som direktoratet har nedsatt. Mandatet er å øke rekruttering av menn til omsorgsyrkene og å beholde dem der.

Til å leve av

Unge mennesker, og kanskje gutter i større grad enn jenter, velger en utdanning som gir mulighet til å overleve økonomisk. – Med så mange små stillinger er det vanskelig å rekruttere både jenter og gutter til pleieyrkene, mener Sporsheim. 100 prosent stillinger er helt nødvendig for å lokke gutter og menn til å velge en pleiefaglig utdanning. Ifølge Sporsheim vil det også hjelpe om lønningene til hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ble hevet. – På den annen side tror jeg flere mannlige pleiere ville ha presset lønningene opp etter hvert. Slik kan vi komme inn i en god sirkel med flere hele stillinger, stadig høyere lønn og stadig flere menn. Det vil igjen bety høyere status for disse yrkene.

Mannlig omsorgskultur

Et tilbakevendende tema i ressursgruppa er forskjellen mellom maskulin og feminin omsorg. En mann aleine på en kvinnedominert arbeidsplass føler seg ofte ikke akseptert og verdsatt. Flere mannlige kolleger kan derimot sette sitt preg på miljøet og vinne aksept for en maskulin omsorgskultur. – Jeg er overbevist om at vi har brukere overalt som ville ha satt pris på flere menn rundt seg. Og jeg tror kvinner som skal samarbeide med menn, bør reflektere over egne holdninger til god pleie. Kanskje kan de spørre seg om de undervurderer måten mennene utøver yrket på, sier Sporsheim. – Et eksempel på god, maskulin omsorg så vi i den første Elling-filmen. Da Elling og Kjell-Bjarne skulle klare seg selv, ble de stilt overfor krav av en mannlig sosialarbeider. Han hadde en typisk maskulin atferd. Han utøvde sin omsorgsfunksjon på en måte som nok føles fremmed for de fleste kvinner. Men det er et tankekors at i det fungerte. Kanskje vil en tydelig og bestemt holdning i en maskulin og røff utgave også fungere i andre situasjoner, undrer Sporsheim.